valg til det britiske Underhuset From Wikipedia, the free encyclopedia
Parlamentsvalget i Storbritannia 2019 fant sted 12. desember 2019 og valgte nye parlamentsmedlemmer til Underhuset i Storbritannia. Valgordningen medførte at valget ble avgjort i Storbritannias 650 enmannskretser, slik at en regjering formelt ville trenge et parlamentarisk flertall på 326 seter. Siden Sinn Féins representanter tradisjonelt aldri møter i parlamentet, kan antallet mandater for å oppnå flertall likevel være noe lavere.
| 12. desember 2019 | |||
|---|---|---|---|
| 650 mandater på valg Endringer i antall mandater er oppgitt i forhold til valget i 2017.[lower-alpha 1] | |||
| Valgdeltakelse | 67,27 % av 47,59 millioner stemmeberettigede | ||
 |
_(cropped).jpg) |
 |
|
| Leder | Boris Johnson | Jeremy Corbyn | Jo Swinson |
| Parti | De konservative | Labour | Liberaldemokratene |
| Hjemdistrikt | Uxbridge and South Ruislip | Islington North | East Dunbartonshire |
| Stemmer | 43,6 %
|
32,2 %
|
11,5 %
|
| Oppslutning |  43,6 % (+1,2) |
 32,1 % (-7,9) |
11,5 % (+4,2) |
| Mandater | 365
47 |
203
59 |
11
1 |
 |
 |
.jpg) |
|
| Leder | Nicola Sturgeon | Arlene Foster | Michelle O’Neill |
| Parti | SNP | DUP | Sinn Féin |
| Hjemdistrikt | — | — | — |
| Stemmer | 3,9 %
|
0,8 %
|
0,6 %
|
| Oppslutning | 3,9 % (+0,8) |
0,8 % (-0,1) |
0,6 % (-0,2) |
| Mandater | 48
13 |
8
2 |
7
 |
.jpg) |
 |
 |
|
| Leder | Adam Price | Colum Eastwood | Caroline Lucas |
| Parti | Plaid Cymru | SDLP | Green |
| Hjemdistrikt | — | — | Brighton Pavilion |
| Stemmer | 0,5 %
|
0,4 %
|
2,7 %
|
| Oppslutning | 0,5 % (±0,0) |
0,4 % (+0,1) |
2,7 % (+1,1) |
| Mandater | 4
|
2
2 |
1
|
.jpg) |
|||
| Leder | Naomi Long | ||
| Parti | Alliance | ||
| Stemmer | 0,4 %
|
||
| Oppslutning | 0,4 % (+0,2) |
||
| Mandater | 1
1 |
||
| Statsminister før valget | Boris Johnson | ||
| Fortsatt statsminister | Boris Johnson | ||
 | |||
Urnegangen fant sted efter at Underhuset den 29. oktober vedtok å avholde et fremskyndet valg siden det ikke hadde vært mulig å komme til enighet om «Brexit», Storbritannias utmeldelse fra EU.[1] 3. september 2019 hadde den konservative regjeringen mistet sitt flertall i Underhuset, siden flere av dets representanter enten hadde gått over til andre partiet eller valgt å bli uavhengige.[2]
I praksis kan det bli flertall med færre enn enn halvparten av de 650 plassene, siden Sinn Féin, som fikk syv seter i Nord-Irland ved forrige parlamentsvalg, tradisjonelt nekter å sverge troskap til dronningen og således ikke har stemmerett i Underhuset.[3]
Valget blir tillagt spesiell betydning, siden det også regnes som en avstemning om prosessen omkring Brexit, som hadde preget britisk politikk og samfunn siden folkeavstemningen 23. juni 2016, men ennå ikke hadde ført til et konkret resultat.[4][5] Landets offentlige helsevesen, National Health Service, var også et valgkampemne, spesielt fra det venstreorienterte Labour Partys side. Partiet hevdet at kvaliteten på helsedekningen ble satt i fare både av en potensiell handelsavtale med USA og Det konservative partis politikk generelt. De konservative fremholdt derimot at de vil øke overføringene til landets helsevesen.[6]
Det sosialiberale partiet Liberal Democrats gjorde sin motstand mot Brexit til hovedmomentet i sin valgkamp, og forpliktet seg til å annullere hele utmeldelsen dersom partiet fikk regjeringsmakt.[7][8]
Med tanke på at valget kunne avgjøre Storbritannias fremtid i eller utenfor EU gikk en del partier til valgsamarbeide ved bare å stille én kandidat i enkelte kretser, slik at de ikke skulle ta stemmer fra hverandre. Dette gjaldt i hovedsak liberaldemokratene, Green Party og Plaid Cymru blant EU-tilhengerne, mens Brexitpartiet valgte å trekke kandidater i noen valgkretser for å sikre stemmer til konservative kandidater.[9][10]
For de enkelte større partiene ga valget bare mindre prosentmessige utslag, bortsett fra Labour Party, som ble betydelig redusert. På grunn av Storbritannias valgsystem med énmannskretser ga valget ikke desto mindre betydelige utslag i representasjonen, slik at de konservative, men en stemmeøkning på litt over én prosent vant 47 mandater. Efter et tap av 59 mandater kunngjorde Labours leder Jeremy Corbyn sin avgang.[11]
Siden flere Underhusmedlemmer erklærte seg som uavhengige eller skiftet parti i siste parlamentsperiode, avhenger endringen i antall mandater for de enkelte partiene av om man regner fra parlamentsvalget i Storbritannia 2019 eller situasjonen ved parlamentets oppløsning før 2019-valget.
Om man velger siste beregningsmetode, forholder tallene seg slik:
| Parti | Mandater | Endring |
|---|---|---|
| Konservative | 365 | +66 |
| Labour [lower-alpha 2] | 203 | -42 |
| Scottish National Party | 48 | +13 |
| Liberal Democrat | 11 | -10 |
| Green Party | 1 | ±0 |
| Andre | 22 | -27 |
Statsminister Johnsons høyreorienterte The Conservative and Unionist Party (+1,2 %) gjorde sitt beste valg siden Margaret Thatchers seier i 1987, mens venstrefløyens Labour med sin nedgang på 7,9 % måtte ta til takke med sitt verste nederlag siden 1935.[12]
Det sosialliberale partiet Liberal Democrats kunne vise til valgets største fremgang på 4,2 %, hva som allikevel førte til at partiet ble redusert med ett mandat, nemlig partileder Jo Swinsons i den skotske kretsen East Dunbartonshire, som er del av Glasgow. I liket med Labours Corbyn kunngjorde Swinson sin avgang efter å ha tapt sin parlamentsplass med 149 stemmer.[13]
Det skotske nasjonalistpartiet Scottish National Party gikk frem 0,8 %, tilstrekkelig til å legge til fjorten seter, syv fra de konservative, seks fra Labour og ett fra liberaldemokratene. Derved representerer SNP 48 av 59 skotske valgkretser.[14]
| Parti | Mandater | % mandater | % stemmer | Stemmer | Stemmer pr. mandat |
|---|---|---|---|---|---|
| Konservative | 365 | 56,2 | 43,6 | 13 966 565 | 38 264 |
| Labour | 203 | 31,1 | 32,1 | 10 268 776 | 50 835 |
| Scottish National Party | 48 | 7,4 | 3,9 | 1 242 372 | 25 882 |
| Liberal Democrat | 11 | 1,7 | 11,5 | 3 696 423 | 336 038 |
| Plaid Cymru | 4 | 0,6 | 0,5 | 153 265 | 38 316 |
| Green Party | 1 | 0,2 | 2,7 | 865 697 | 865 697 |
| Brexit Party | 0 | 0 | 2 | 642 303 | – |
| Andre | 19 | 2,9 | 3,7 | 1 176 515 | 61 921 |
Valgdagsmålingen, som ble foretatt blant borgere idet de forlot valglokalene, tydet på et meget godt resultat for de konservative, som var forventet å få rent flertall med 368 representanter, mens Labour ville tape rundt 70 og ende med 191. Labour endte opp tolv mandater mer enn anslått gejnnom målingen. For de fleste andre partiene viste målingen bare mindre utslag. Brexitpartiet kom ifølge målingen ikke til å bli representert i Underhuset.[16] Disse målingene har tradisjonelt gitt svært presise anslag om de endelige valgresultatene.[17]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
