Parlamentsvalget i Estland 2019

Parlamentsvalget i Estland 2019 ble avholdt over hele Estland den 3. mars 2019, og valgte 101 representanter til Riigikogu for perioden 2019–2023. Representantene ble valgt ved forholdstallsvalg i tolv valgkretser. Partiene må over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. Enkeltkandidater med mange personstemmer kan bli valgt, selv om partiet har falt for sperregrensen. 39,3 % av de stemmeberettigede benyttet muligheten til å forhåndsstemme mellom 21. og 27. februar, de fleste gjennom elektronisk stemmegivning.^[1] Selv om dette var ny rekord i Estland, økte ikke den samlede valgdeltagelsen, som var 63,7 %.^[2]

Parlamentsvalget i Estland 2023

3 Mars 2019
101 mandater på valg, 51 trengs for flertall
Valgdeltakelse	63,67 % av 887 420 stemmeberettigede
Parti	Reformpartiet	Senterpartiet	EKRE
Stemmer	28,9 %	23,1 %	17,8 %
Mandater	34 4	26 1	19 12
Parti	Isamaa	Sosialdemokratene
Stemmer	11,4 %	9,8 %
Mandater	12 2	10 5
Sittende regjering	Jüri Ratas
Ny regjering	Jüri Ratas
Mandatfordeling etter valgkrets og parti.
‹ 2015  2023 ›

Det fantes ingen altoverskyggende sak i valgkampen, men noen viktige saker var russiskspråklige skoler, pensjonsreform, helsevesenet, skatter og offentlig forbruk, og FNs migrasjonsplattform. Valgdeltagelsen i de områdene hvor den russisktalende delen av befolkningen er i flertall, spesielt i Narva, var under landet som helhet. Det antas å ha vært en ulempe for Det estiske senterpartiet, som pleier å ha stor støtte hos den russisktalende minoriteten i landet. De konservative partiene Fedreland og EKRE støttes for det meste av etniske estlendere. Det estiske reformpartiets velgere har pleid å være jevnt fordelt mellom etniske grupper, men partiet var kritiske til Putins Russland i denne valgkampen. Reformpartiet, Fedreland og EKRE tok til orde for å avskaffe russiskspråklige skoler.^[3][4][5]

Det ledende opposisjonspartiet, Det estiske reformpartiet, ble største parti og ansett som valgets vinner. Høyreradikale EKRE hadde den største fremgangen. Jüri Ratas’ første regjering mistet flertallet i Riigikogu ved valget. Opposisjonslederen Kaja Kallas, leder i Det estiske reformpartiet, var Ratas’ viktigste utfordrer i valgkampen. Det var flere mulige regjeringsalternativer med enten Ratas eller Kallas som regjeringssjef.^[6]

Kallas var den første som fikk regjeringsoppdraget fra Estlands president, men lyktes ikke å samle et regjeringsdyktig flertall. Den 16. april ble regjeringsoppdraget gitt videre til Ratas, som allerede hadde gjennomført regjeringsforhandlinger.^[7] Den 17. april stemte 55 av 101 representanter i Riigikogu for å la Jüri Ratas danne sin andre regjering av Det estiske senterpartiet, Fedreland og EKRE.^[8]

29 av de 101 valgte representantene var kvinner, det høyeste antallet i Estlands historie.^[9]

Valgresultat

Valgresultat i henhold til Estlands valgmyndighet:^[2]

Parti		Stemmer	%	Mandater	+/–
	Det estiske reformpartiet	162 363	28.93	34	+4
	Det estiske senterpartiet	129 618	23.10	26	−1
	Det estiske konservative folkepartiet	99 671	17.76	19	+12
	Fedreland	64 219	11.44	12	−2
	Det sosialdemokratiske partiet	55 175	9.83	10	−5
	Estland 200	24 448	4.36	0	Nytt
	Estlands grønne parti	10 227	1.82	0	0
	Parti for biologisk mangfold	6 858	1.22	0	Nytt
	Det frie partiet (Estland)	6 461	1.15	0	−8
	Estlands forente venstreparti	511	0.09	0	0
	Partiløse kandidater	1 590	0.28	0	0
Totalt		561 141	100.00	101	0
Gyldige stemmer		561 141	99.31
Ugyldige/blanke stemmer		3 904	0.69
Totalt antall stemmer		565 045	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		887 420	63.67
Kilde: Valimised

Referanser

1. «Advance voting up on last general election, e-voting sets record» (engelsk). ERR. 28. februar 2019. Besøkt 5. mars 2019.
2. «Riigikogu elections 2019: Voting and election result» (engelsk). Estlands valgmyndighet. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
3. Whyte, Andrew (6. mars 2019). «Opinion: Twelve things we learned from the general election» (engelsk). ERR. Besøkt 7. mars 2019.
4. Hotvedt, Signe Karin og Jentoft, Morten (4. mars 2019). «Nasjonalistisk høyreparti valgvinner i Estland» (norsk). NRK/NTB. Besøkt 5. mars 2019.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
5. «Estonia election: opposition party wins but far-right support doubles». The Guardian. AFP. 3. mars 2019. Besøkt 7. mars 2019.
6. «Number of different government coalitions currently possible» (engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
7. «Official: President Kaljulaid tasks Ratas with forming government» (engelsk). ERR. 16. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
8. «Riigikogu backs Centre-EKRE-Isamaa coalition, Ratas to remain PM» (engelsk). ERR. 17. april 2019. Besøkt 20. april 2019.
9. «Record-breaking 29 women elected to Riigikogu» (engelsk). ERR. 4. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.