![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/65/1992._aasta_Riigikogu_valimiste_tulemused.svg/langno-640px-1992._aasta_Riigikogu_valimiste_tulemused.svg.png&w=640&q=50)
Parlamentsvalget i Estland 1992
From Wikipedia, the free encyclopedia
Parlamentsvalget i Estland 1992 ble avholdt over hele Estland den 20. september 1992, og valgte 101 medlemmer av Riigikogu.[1][2]
20. september 1992 | |||
---|---|---|---|
101 mandater på valg, 51 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 67,85 % av 689 241 stemmeberettigede | ||
![]() |
![]() |
![]() |
|
Kandidat | Mart Laar | Riivo Sinijärv | Edgar Savisaar |
Parti | Valgforbundet «Fedreland» | Valgforbundet «Trygt hjem» | Folkefronten |
Stemmer | 22 %
|
13,6 %
|
12,2 %
|
Mandater | |||
Sittende regjering | Tiit Vähis første regjering | ||
Ny regjering | Mart Laars første regjering | ||
![]() Mandatfordeling etter valgkrets og parti. | |||
Dette var det første parlamentsvalget i Estland etter uavhengigheten fra Sovjetunionen. Parlamentsvalget ble holdt på samme dag som den første valgomgangen i presidentvalget. Den andre valgomgangen i presidentvalget ble holdt blant det nyvalgte parlamentets medlemmer den 5. oktober. Spørsmålet om hvem som hadde rett til estisk statsborgerskap var fortsatt betent. Mange velgere kunne ikke dokumentere rett til statsborgerskap, og de fleste etniske russere oppnådde ikke stemmerett ved valget.[2]
Parlamentsmedlemmene ble valgt ved forholdstallsvalg i tolv valgkretser. Partiene måtte over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert. To partier som falt for sperregrensen fikk imidlertid valgt enkeltkandidater med mange personstemmer. Partisystemet i Estland var fortsatt lite utviklet, og mange små partier stilte i valgforbund for å klare sperregrensen. De største ble sentrum–høyrekoalisjonen «Fedreland», de tidligere reformkommunistene «Trygt hjem», den nå mer sentrum–venstreorienterte Folkefronten samt sentrumskoalisjonen «De moderate», forløperen til Det sosialdemokratiske partiet.[2][3][4][5]
Valgforbundet «Fedreland» dannet flertall i parlamentet sammen med «De moderate» og Det estiske nasjonale uavhengighetspartiet (ERSP). Regjeringspartiene hadde 53 av 101 mandater i parlamentet, ettersom to representanter fra valgforbundet «Estisk borger» raskt meldte overgang. Kristendemokraten Mart Laar ble Estlands statsminister. De samlet også flertall i parlamentet for Lennart Meri som Estlands president. Mart Laars regjering brøt sammen før det neste parlamentsvalget i mars 1995.[2]