Paragliding
luftsport / From Wikipedia, the free encyclopedia
Paragliding (fra engelsk para- etter parachute, «fallskjerm», og gliding, «det å gli, sveve, seile eller fly») er en luftsport der utøveren flyr med en paraglider, en styrbar fallskjerm, etter utsprang fra et terrengpunkt. Paraglideren er en videreutvikling av fallskjermen som fant sted på slutten 1980-tallet.
En paragliderpilot kan benytte termikk og luftstrømmer som er laminære, det vil si regelmessige, ikke-turbulente og uten virvler, ved en åsside til å holde seg oppe. Piloten kan da fly i flere timer og legge bak seg en distanse på flere mil. Det er også utviklet motorer til å bruke på paraglidere.
I Norge og på verdensbasis er det konkurranser i paragliding, enten i akrobatikk- eller distanseflyging.
Norsk rekord i fri distanse med paraglider er 253 km satt av Gunnar Sæbu 9. juni 2021, og slo dermed tidligere rekord på 248,9 km satt av Pål Tore Sveen 14. juli 2017[1]
Verdensrekorden i fri distanse med paraglider er 502,9 km, satt av Nevil Hulett, med start i Copperton i Sør-Afrika og landing i Lesotho 14. desember 2008.[2]
Alle som vil utøve paragliding lovlig i Norge må gjennomføre et kurs i regi av en tilsluttet paragliderklubb, være medlem i Hang- og paragliderseksjonen ved Norges Luftsportforbund eller inneha tilsvarende sertifikat utstedt av organisasjoner tilknyttet CIVL (Commission Internationale de Vol Libre) og FAI (Fédération Aéronautique Internationale). Det finnes 43 paragliderklubber i Norge, og de fleste av disse holder jevnlig kurs for nybegynnere.[3]