![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a6/Aesha_Head%252C_Papa_Stour.jpg/640px-Aesha_Head%252C_Papa_Stour.jpg&w=640&q=50)
Papa Stour
From Wikipedia, the free encyclopedia
Papa Stour (norrønt: Papey Stóra;[1] skotsk: Papa Stour) er en øy i den skotske øygruppen Shetland. Øya ligger nordvest for hovedøya og har et areal på 828 hektar (3,2 km²). Øyas befolkning bor hovedsakelig på øyas østside og lever av kvegdrift og turisme. Ved folketellingen i 2011 bodde det 15 personer på øya, ned fra 23 i 2001.[2] Erosjon av de myke vulkanske bergartene ved havet har skapt et ekstraordinært utvalg av huler, buer, blåsehull og klipper.[3] Øya og dens omkringliggende hav huser ulike populasjoner av dyreliv. Vestsiden av øya er et område med spesiell vitenskapelig interesse, og havene rundt øya er spesielt viktig verneområde.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/09/Shetland_ponies_ca_1900.jpg/640px-Shetland_ponies_ca_1900.jpg)
Papa Stour | |||
---|---|---|---|
Papey Stóra | |||
![]() Aesha Head i vest | |||
Geografi | |||
Plassering | Atlanterhavet | ||
Øygruppe | Shetland | ||
Areal | 828 hektar | ||
Lengde | 5,4 kilometer | ||
Bredde | 3 kilometer | ||
Høyeste punkt | Virda Field (87 m) | ||
Administrasjon | |||
Land | Storbritannia | ||
Demografi | |||
Befolkning | 15 | ||
Posisjon | |||
![]() Papa Stour 60°20′00″N 1°42′00″V | |||
Øya nevnes første gang som Papey i et dokument fra 1299.[4] Dette dokumentet, det eldste offisielle skriftet som omhandler Shetland,[5][6] er et diplom skrevet på norrønt. Det omhandler en sak der Torvald Toresson ble beskyldt for å underslå landskyld som hertug Håkon Magnusson skulle ha for en gård på øya. Diplomet er en del av Den arnamagnæanske samling i København. Navneformen Papa Stour er kjent første gang fra 1452.[4]
Øya har flere neolittiske plasser med gravkammer, samt restene av hertug Håkons hus fra 1200-tallet som stammer fra den norrøne bosetningen av øya. Befolkningen nådde 380 eller mer på 1800-tallet, da en fiskestasjon ble åpnet ved Crabbaberry i West Voe. Deretter var det en jevn nedgang i folketallet. Det har skjedd utallige skipsforlis rundt kysten, og det berømte diktet Da Sang o da Papa Men av poeten Vagaland ( Thomas Alexander Robertson), som det også er satt musikk til,[7] minner om dramatikken i tiden da Papa Stour var et senter for havfiske.
I dag er hovedbebyggelsen på øya Biggings, like øst for den ligger Housa Voe hvorfra Snolda-fergen ankommer fra basen ved West Burrafirth på øya Mainland. Bøndegårder, særskilt saueoppdrett, er bærebjelken for livet på øya.