Palace of Placentia

Palace of Placentia var et kongelig palass i Greenwich i London, som lå ved bredden av elven Themsen. Det ble reist av Humphrey av Lancaster, 1. hertug av Gloucester (1390–1447) i 1443.^[1][2] Det ble revet av kong Karl II i 1660 for å gi plass til et nytt palass. Bortimot 40 år senere ble det erstattet av Greenwich Hospital, nå The Old Royal Naval College, som ble bygget på det samme stedet.^[3]

Palace of Placentia
Tegning av Palace of Placentia i Greenwich, 1797
Generelt
Sted		Greenwich, London, England
Byggeår		1443
Beliggenhet
Palace of Placentia 51°28′56″N 0°00′24″V
Palace of Placentia på Commons

Historie

Tegning av palasset fra 1700-tallet, etter at det ble revet, basert på eldre tegninger.

Hertug Humphrey var regent i Henrik VIs regjeringstid, og bygde palasset under navnet Bella Court. I 1447 falt han i unåde hos dronning Margaret av Anjou, og ble arrestert for høyforræderi. Han døde i fengsel, og Margaret tok over Bella Court. Hun gav det navnet Palace of Placentia, også skrevet Palace of Pleasaunce.^[4]

Henrik VII bygde om palasset med en utforming basert rundt tre store gårdsplasser, mellom 1498 og 1504.^[4]

I de neste to århundre var palasset den viktigste kongelige residensen. Henrik VIII ble født der i 1491, og han tilbrakte mye av sin tid der.^[5] Hans første datter Mary ble født der i 1516, hans andre datter Elizabeth i 1533^[6] og i 1540 giftet han seg med Anna av Kleve i palasset. Et tre i Greenwich Park er kjent som «Dronning Elizabeths eik», og det sies at hun som barn lekte i dette treet.^[7]

Både Maria I og Elizabeth I levde der en tid, men under Jakob I og Karl I ble Queen's House reist sør for palasset og tok over dets rolle. Under den engelske borgerkrig forfalt palasset, og det fungerte en tid som kjeksfabrikk og krigsfangeleir.^[8] I 1660 bestemte Karl II seg for å gjenoppbygge det, og leide inn John Webb som arkitekt for et nytt King's House. Bare den østlige delen av det som nå er King Charles-fløyen ble ferdigstilt, og denne ble aldri tatt i bruk som kongelig residens. Det meste av palasset ble revet, og tomten stod tom inntil byggingen av sykehuset begynte.

Under byggearbeid i 2005 ble det oppdaget levninger fra Tudortiden som til da hadde vært ukjente. En full arkeologisk utgravning ble fullført i januar 2006, og man fant da Tudorkapellet og et sakristi med flislagt gulv. Dette hadde overlevd fordi det ikke ble revet sammen med resten av palasset, og senere hadde det blitt omgjort til et hus for sykehusets skattmester.

Referanser

1. Bold, John (2000): Greenwich: An Architectural History of the Royal Hospital for Seamen and the Queen's House. Paul Mellon Centre for Studies in British Art in association with English Heritage. ISBN 978-0-300-08397-2, s. 7.
2. Richardson, John (2000): The Annals of London: A Year-by-year Record of a Thousand Years of History, University of California Press. ISBN 978-0-520-22795-8, s. 64
3. Old Royal Naval College, Sir Christopher Wren’s riverside masterpiece, ORNC
4. Weir, Alison (September 2008): Henry VIII: King and Court. Vintage, ISBN 978-0-09-953242-2, s. 10
5. Panton, James (2011): Historical Dictionary of the British Monarchy. Scarecrow Press, ISBN 978-0-8108-7497-8, s. 247.
6. Panton, James (2011): Historical Dictionary of the British Monarchy, Scarecrow Press, ISBN 978-0-8108-7497-8, s. 178.
7. Time Out Guides Ltd (7. februar 2012): 1000 things to do in London for under £10, Ebury Publishing, ISBN 978-1-4090-8520-1, s. 215.
8. Foreman, Lewis; Foreman, Susan (2005): London: A Musical Gazetteer, Yale University Press, ISBN 978-0-300-10402-8, s. 178.

Litteratur

• Jennings, Charles (2001): Greenwich: The Place Where Days Begin and End. London: Abacus. ISBN 0-349-11230-4.

Eksterne lenker

(en) Palace of Placentia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• «Early history», Old Royal Naval College.
• «Tudor Chapel», Inside Out. London: BBC. 17. februar 2006.

Autoritetsdata