Paducah
by i Kentucky i USA From Wikipedia, the free encyclopedia
«Paducah» omdirigeres hit. For den lille byen oppkalt etter denne i Texas, se Paducah (Texas).
Paducah er fylkessetet i McCracken County i den amerikanske delstaten Kentucky.[3] Det er den største byen i regionen som kalles Jackson Purchase, og ligger der hvor Tennessee-elven og Ohio-elven møtes, halvveis mellom St. Louis i Missouri i nordvest og Nashville i Tennessee i sørøst. I folketellingen i 2010 hadde byen 25 024 innbyggere, mens byregionen har 98 765 innbyggere.[4]
| Paducah | |||
|---|---|---|---|
 Hovedgaten under flommen i 1884 | |||
|
| |||
| Land |  USA | ||
| Delstat |  Kentucky | ||
| Fylke | McCracken County | ||
| Grunnlagt | 1821 | ||
| Tidssone | −6 | ||
| Postnummer | 42001–42003 | ||
| Retningsnummer | 270 | ||
| Areal | 53,42 km²[1] | ||
| Vannfylt arealandel | 0,52 % | ||
| Befolkning | 27 137[2] (2020) | ||
| Bef.tetthet | 508 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 11 592 | ||
| Høyde o.h. | 104 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Gayle Kaler | ||
 Paducah 37°04′20″N 88°37′39″V | |||
20 kvartaler av byens sentrum er erklært som et historisk område og er oppført i National Register of Historic Places.
Paducah er sentrum for det såkalte Paducah micropolitan area som omfattes av fylkene McCracken, Ballard og Livingston i Kentucky og Massac i Illinois.
Ifølge Bureau of the Census dekker byen et samlet areal på 52 km², og av dette er kun 0,26 km² (0,52 %).[5]
Paducah har et fuktig subtropisk klima (Köppen Cfa) med fire tydelige årstider og befinner seg i hardførhetsone 7.[6] Våren pleier å komme for alvor i midten/slutten av mars, sommeren er fra midten/slutten av mai til slutten av september, med høsten i oktober og november. De største temperatur- og nedbørvariasjonene er gjerne tidlig på våren eller sent på høsten, uvær er vanlig, av og til som tornado i området. Vintrene er vanligvis en blanding av regn, sludd og snø, og store snøfall og ising kan forekomme. I januar er gjennomsnittstemperaturen rundt 0° C, og gjennomsnittlig er det 5-6 dager i året at det er en temperatur på under -12 °C,[7] og den første og den siste dagen med frost faller gjennomsnittlig på henholdsvis 25. oktober og 8. april.[8] Somrene er gjerne varme, fuktige og disige, med en gjennomsnittstemperatur i juli på 26,1 °C og det kan i perioder være tørke. Paducah har gjennomsnittlig 48 dager i året med mer enn 32 °C. Den gjennomsnittlige snødybden er på 23 cm i løpet av en sesong, av et gjennomsnittlig årlig snøfall på 125 cm. De temperaturmessige ytterpunktene varierer mellom 42 °C som ble satt 29. juni 2012 under en hetebølge i Nord-Amerika, og ned til -26 °C 20. januar 1985 under en kuldebølge.
Tidlig historie
Paducah ble først befolket med navnet Pekin (en tidligere staveform for Beijing i Kina) av James og William Pore rundt 1821.[9] Dette stedet, som lå fordelaktig til ved møtet av flere vannveier, skal ha vært den tidligere handelsplassen for Chickasaw.
Byen ble lagt ut og regulert av William Clark (som stod bak den berømte Lewis og Clarks ekspedisjonen). I 1827 ga han byen det nye navnet Paducah. Ifølge den lokale historiefortellingen var dette etter en Chickasaw høvding med navn «Paduke», med stammen «Paducahs», men dette blir bestridt av fagfolk på Chickasaw, som hevder at det ikke har eksistert en slik høvding, og ordet har ingen betydning på språket. I stedet er det sannsynlig at Clark ga byen navn etter Comanche[9] (et eksonym for denne folkegruppen var på den tiden Padoucas, fra den spanske transkriberingen av kaw-språket Pádoka[10] eller omaha-språket Pádoⁿka[11]).
Bystatus, dampskip og jernbaner
Paducah ble formelt etablert som en by («town») i 1830 og inkludert i staten Kentuckys lovgivning som by («city») i 1838.[12] PÅ denne tiden ble vannveiene utnyttet av dampbåter, og byen havnefasiliteter var viktige for handel og transport. I tillegg kom jernbanen til området. Et teglverk og et støperi for produksjon av jernbaneskinner og lokomotivdeler ble kjernen i den voksende «elv- og jernbaneøkonomien» («River and Rail» economy). Byen ble sete for tørrdokker for dampskip og lektere, og byen huset hovedkvarterene for mange transportfirmaer. På grunn av nærheten til kullfeltene lenger øst i Kentucky og nordover i Illinois, ble Paducah også et viktig jernbaneknutepunkt for Illinois Central Railroad. Dette var den viktigste nord-sør jernbaneforbindelsen som bandt sammen industribyer som Chicago og East St. Louis med Mexicogolfen ved Gulfport i Mississippi og New Orleans i Louisiana. Illinois Central system sørget også for øst-vest forbindelse til Burlington Northern Railroad og Atchison, Topeka and Santa Fe Railway (som senere fusjonerte og ble Burlington Northern and Santa Fe Railway).
Den amerikanske borgerkrigen
Utdypende artikkel: Den vestlige krigsskueplassen i den amerikanske borgerkrigen
Under den amerikanske borgerkrigen opprettholdt Kentucky, som en av grensestatene mellom Nordstatene og Sørstatene, en nøytralitet mellom de krigførende partene, og forble medlem av unionen. I staten var det både unionsvennlige og konfødererte fraksjoner, og statens slaveeiere beholdt sine slaver. 6. september 1861 tok styrker under kommando av nordstatsgeneralen Ulysses S. Grant Paducah og tok slik kontroll over munningen av Tennessee-elva. Gjennom det meste av krigen var oberst Stephen G. Hicks kommandant over Paducah og de store forsyningsdepotene og havnefasilitetene for kanonbåter og forsyningsskip som sørget for logistikken til nordstatsstyrkene langs elvesystemene tilknyttet Ohio-, Mississippi- og Tennessee-elvene.
17. desember 1862 utstedte general Grant General Order No. 11, med ordre om at alle jøder innenfor hans kommandoområde skulle utvises. Fra Grants side var dette et tiltak mot det ulovlige bomullshandelene med sørstatene, og han mente jødene i området var sentrale aktører i dette. Rundt 30 jødiske familier måtte forlate sine hjem, hvor de hadde bodd i en årrekke. Den lokale jødiske handelsmannen Cesar Kaskel kalget dette inn for president Lincoln og hadde et møte med ham, sammen med andre jødiske handelsmenn i samme situasjon, samt klaget til Kongressen, og ordren ble trukket tilbake etter noen uker.
25. mars 1864 raidet sørstatsgeneralen Nathan Bedford Forrest Paducah som en del av hans framrykking nordover fra Mississippi og inn i det vestlige Tennessee og Kentucky. Han hadde til hensikt å forsterke sørstatsstyrkene i området med nye rekrutter, ammunisjon, medisinsk førstehjelpsutstyr, hester, muldyr, og særlig avbryte unionens sterke posisjon i områdene sør for Ohio-elven. Kjent som slaget om Paducah okkuperte Forrest byen, og angrepet var vellykket gjennom de erobrede forsyningene og truslene mot unionen, men Forrest vendte tilbake sørover. Mye av kampene fant sted rundt Fort Anderson vest i byen, i dagens nabolag Lower Town. De fleste bygningene i dette nabolaget er fra etter borgerkrigen, da det meste av bebyggelsen ble revet etter kamphandlingene for å unngå av fremtidige angrep skulle få den samme overraskelsesfordelen som Forrest hadde under slaget. Blant de få husene som overlevde dette var David Yeiser House, en en-etasjes bygning i gresk nyklassisisme.[13]
Etter at Forrest leste i avisene at 140 ettertraktede hester hadde sluppet unna angrepet, sendte han brigadegeneral Abraham Buford tilbake til Paducah, for å ta hestene og binde nordstatsstyrkene der mens han selv angrep Fort Pillow i Tennessee 12. april. Hans styrker skal ha utført en massakre på fargede nordstatssoldater da de erobret fortet. 14. april 1864 fant Bufords styrker hestene gjemt i et støperi i Paducah, slik avisene hadde fortalt. Buford sluttet seg deretter til Forrest med krigsbyttet, og overlot kontrollen over Paducah til nordstatene resten av krigen.
Oversvømmelsen i 1937
21. januar 1937 steg Ohio-elven ved Paducah til over 15 meter over normalen, og vannstanden nådde sitt toppunkt 2. februar med 18,5 meter over normal vannstand. Først 15. februar falt vannstanden til under 15 meter over normalen. I nesten 3 uker var 27 000 innbyggere evakuert til venner og familie i høyereliggende områder ved byen og i fylket. Også Røde Kors og lokale kirker sørget for innkvartering. I sentrum av Paducah kan en fortsett se hus med markeringer om hvor høyt vannet stod.
Flommen kom etter 16 dager med til sammen 450 mm regn samtidig med at elveisen smeltet, og denne flommen var den verste naturkatastrofen i Paducahs historie. Det daværende diket ved Paducah kunne ikke motstå disse vannmassene, ble hærens ingeniørkorps satt til at bygge dagens dike som beskytter byen mot en ny oversvømmelse.
Produksjon av anriket uran
I 1950 valgte US Atomic Energy Commission Paducah som sete for et nytt anlegg for utvikling av anriket uran. Byggearbeidene begynte i 1951 på området til en tidligere våpenfabrikk,[14] og anlegget åpnet i september 1952, to måneder tidligere enn planlagt.[14] Anlegget ble opprinnelig drevet av Union Carbide men har siden bygget eier flere ganger. Både Martin Marietta, forløper til Lockheed-Martin, og den siste driftsoperatøren United States Enrichment Corporation har drevet anlegget, det siste eies av Det amerikanske energidepartementet som også er dagens eier av anlegget.
Anlegget er det eneste amerikanskeide anlegget for produksjon av anriket uran i USA fram ti 2010.[14] På 1960-tallet ble produksjonen endret fra produksjon for kjernefysiske våpen til å produsere brensel for atomkraftverk, og fram til 2001 har dette vært i samarbeid med et tilsvarende anlegg ved Portsmouth i Ohio. I mai 2001 ble all produksjon samlet i Paducah. Anlegget har også tatt imot lav-anriket uran, produsert i Russland, i en størrelsesorden tilsvarende 20 000 russiske stridshoder og omdannet dette til brensel for atomkraftanlegg.[15]
Totalt hadde anlegget 161 bygninger, og de fire produksjonsbygningene dekker et samlet areal på 300 hektar på en tomt på 1 386 hektar.[16] Anlegget hadde et strømbehov på det meste på over 3 040 megawatt,[16] hovedsakelig levert av kullkraftverk.[17] Anlegget brukte daglig 100 millioner liter vann pr. dag.[16]
31. mai 2013 ble det bestemt at anlegget skulle legges ned, da kostnadene ved drift av det 60 år gamle anlegget var for høye.[15][17] Overføring av produsert anriket uran var fullført i april 2014 og 21. oktober 2014 ble anlegget tilbakeført til Energidepartementet, som er ansvarlig for oppryddig av området og klargjøring til annen bruk.[15]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
