Pacific Palisades
nabolag i Los Angeles, USA / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pacific Palisades er et nabolag i Westside i Los Angeles. Det ligger mellom Brentwood i øst, Malibu og Topanga i vest, Santa Monica i sørøst, Santa Monica-bukten i sørvest, og Santa Monica Mountains mot nord. Det har rundt 25 507 innbyggere.[1] Befolkningssammensetningen er 88,6 % hvite, 5,5 % med asiatisk bakgrunn, 3,2 % med latinsk bakgrunn, 0,4 % svarte og 2,3 % andre.[1] Den vanligste nasjonale opprinnelsen er engelsk og tysk.[1]
Pacific Palisades | |||
---|---|---|---|
Land | USA | ||
Delstat | California | ||
Fylke | Los Angeles County | ||
Tidssone | −8 | ||
Areal | 59 km² | ||
Befolkning | 25 507 (2008) | ||
Pacific Palisades 34°02′53″N 118°31′32″V | |||
Området er hovedsakelig et boligområde, med en blanding av store privatboliger, mindre (ofte eldre) hus, og leilighetskomplekser. Også Riviera Country Club ligger i Pacific Palisades.
I 1911 etablerte filmmakeren Thomas Harper Ince en filmpark for westernfilmer på dette området, kalt «Inceville» som var det første moderne filmstudioet. På det meste var det rundt 600 ansatte hos Ince. Et tiår senere kjøpte Sør-Californias seksjon av Methodist Episcopal Church og pastoren Charles H. Scott området, og i 1922 stiftet Scott Pacific Palisades, og ville utvikle et viderekommet religiøst-intellektuelt samfunn.[2] De troende bodde enkelt, og i telt mens samfunnet ble bygget. I 1925 besto Palisades av rundt 100 husstander, og i en del ble gatene kalt opp etter metodistiske misjonærer. Teltene ble etter hver erstattet av hytter, senere bungalower, og til slutt av luksusboliger som idag.
I løpet av deres eksil fra det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1930- og 1940-årene, slo mange tyske og østerrikske intellektuelle og kunstnere seg ned i Pacific Palisades, blant dem Thomas Mann (1550 San Remo Drive),[3] Lion Feuchtwanger, Vicki Baum, Oskar Homolka og Emil Ludwig.[4] Villa Aurora på Paseo Miramar, det spansk-koloniale hjemmet til Feuchtwanger og hans hustru Marta, ble samlingspunktet for dette miljøet, og ble kalt «Weimar ved sjøen».[5]