norsk samfunnsøkonom From Wikipedia, the free encyclopedia
Oskar Gustav Jæger (født 16. juni 1863 i Bergen, død 19. august 1933 i Oslo) var en norsk studentaktivist, spaltist, politiker, jurist og sosialøkonom.[4]
Oskar Jæger | |||
---|---|---|---|
Født | 16. juni 1863[1][2][3] Bergen | ||
Død | 19. aug. 1933[1][2][3] (70 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, jurist, politiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Søsken | Hans Jæger Hanna Jæger Jensen | ||
Parti | Frisinnede Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Han var sønn av Nicolai Henrik Jæger (1818–64) og Othilia Henriette Elisabeth Foss (1825–68) og bror til Hans Jæger. Jæger var med i den sosialistiske kretsen rundt tidsskriftet «Fram» og agitatoren Olaus Fjørtoft i studieårene, og var en tid formann i Studentersamfundet. Han ble ikke med i Kristiania-bohemen slik broren ble, men var en liberal venstremann. I 1909 gikk Jæger med i Frisinnede Venstre og tilhørte den delen av partiet som markerte avstand til Høyre.
I 1893 tok han en doktorgrad på avhandlingen «Den moderne statsøkonomis grundlæggelse ved Adam Smith».[5] Oskar Jæger var professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og studerte særlig finansteori, konjunkturteori og annen makroøkonomi. Han var stipendiat fra 1898 og professor 1902–1930. Han sto likevel i opposisjon til det dominerende fagmiljøet ved slutten av sin karriere, etter at sosialøkonomimiljøet i Oslo ble mer radikalt. Men før den såkalte Osloskolen dominerte ved Universitetet i Oslo, var det Jæger som var den anerkjente, norske autoritet innen studiet av makro- og statsøkonomien. Jæger var påvirket av Den østerrikske skole, han stilte seg helt bak kapitalrenteteorien og marginalnytteteorien fremmet av dem. Jæger innså i likhet med kollegaen, den mer politisk sosialistiske Ragnar Frisch, at staten måtte øke kostnadene under krise og stimulere produksjon og forbruk, men fikk ikke de borgerlige partiene til å omfavne denne innsikten.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.