![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Kanban_board_example.jpg/640px-Kanban_board_example.jpg&w=640&q=50)
Oppgavebehandling
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oppgavebehandling, oppgavestyring eller oppgaveledelse er prosessen med å administrere en oppgave gjennom sin livssyklus, og kan innebære planlegging, testing, sporing og rapportering. Oppgavebehandling kan hjelpe enten enkeltpersoner med å nå mål eller grupper av individer med å samarbeide og dele kunnskap for å oppnå kollektive mål.[1] Oppgaver kan også differensieres av kompleksitet fra lav til høy.[1]
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f5/Kanban_board_example.jpg/640px-Kanban_board_example.jpg)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Tine_2.0_Calendar.png/640px-Tine_2.0_Calendar.png)
Effektiv oppgavebehandling kan kreve styring av flere aspekter av en oppgave, inkludert status, prioritet, tid, tildeling av menneskelige og økonomiske ressurser, gjentakelse, avhengighet, påminnelser og så videre. Disse kan sees på som noen grunnleggende aktiviteter innen oppgavebehandling.
Administrering av flere individer eller teamoppgaver kan bli hjulpet av spesialisert programvare, for eksempel arbeidsflyt- eller prosjektledelses-programvare, og slik programvare blir noen ganger referert til som produktivitetssystemer.[trenger referanse]
Oppgavebehandling kan være en del av prosjektledelse og prosessledelse og kan fungere som grunnlag for effektiv arbeidsflyt i en organisasjon. Prosjektledere som følger oppgaveorientert ledelse har en relativt detaljert og oppdatert prosjektplan, og er vanligvis flinke til å lede teammedlemmer og sørge for fremgang i prosjektet.[2]