Operasjon Biting
From Wikipedia, the free encyclopedia
Operasjon Biting, også kjent som Bruneval-raidet, var kodenavnet gitt til et raid organisert av britenens fellesoperative organisasjon, DCO, mot en tysk radarinstallasjon i Saint-Jouin-Bruneval ved Le Havre i det nordlige Frankrike den 27. - 28. februar 1942.
Operasjon Biting | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Luftrekognoseringsfotografi tatt av RAF i desember 1941 av radaranlegget av typen FuSE 62 «Würzburg-A» i Saint-Jouin-Bruneval. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Storbritannia | Tyskland | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
John Frost | Ukjent | ||||||
Styrker | |||||||
120 kommandosoldater[1][2] 1 skv RAF transportfly RN støtteskip | Rundt 130[3] | ||||||
Tap | |||||||
To drept Seks såret Seks tatt til fange [4][5] | Fem drept To såret To tatt til fange Tre savnet [6] |
En rekke slike installasjoner hadde blitt identifisert i løpet av 1941 ved hjelp av luftrekognosering av Royal Air Force, men den eksakte hensikten med anleggene og hvordan de var utstyrt var ukjent. Flere britiske vitenskapsmenn mistenkte imidlertid at disse anleggene hadde en sammenheng med de store tapene RAFs bombefly opplevde under bombing av det okkuperte Europa. Disse vitenskapsmennene ba derfor om at et av anleggene skulle bli raidet, slik at man kunne finne ut hvilken teknologi som ble brukt, og om mulig rappe utstyret og bringe det til Storbritannia for nærmere undersøkelser. Tyskerne hadde omfattende beskyttelse av anlegget fra sjøsiden, og man antok at et angrep fra kysten ville resultere i store tapstall for angriperne og gi vaktgarnisonen nok tid til å ødelegge «Würzburg»-radaren. Man bestemte seg derfor for at et luftinnsatt angrep med retrett sjøveien sannsynligvis ville være den beste måten for å overraske garnisonen og overta teknologien intakt, og dessuten minimere egne tap.
Natten til den 27. februar 1942, etter en intens periode med trening og flere utsettelser på grunn av dårlig vær, ble en mindre styrke med fallskjermsoldater fra C-kompaniet av 2. bataljon i det britiske fallskjermsregimentet under kommando av major John Frost sluppet i fallskjerm noen kilometer fra anlegget.[7] Styrken overfalt deretter villaen der radarustyret var plassert og erobret anlegget etter en kort skuddveksling der flere av de tyske forsvarerne ble drept. En tekniker som var med i styrken demonterte radaren og fjernet flere nøkkelkomponenter for å bringe dem tilbake til Storbritannia før styrken trakk ut ned mot stranden for evakuering. Et detasjement som hadde som oppgave å ta stranden for å sikre evakueringen hadde mislykkes, så en ny kort skuddveksling ble nødvendig for å ta ut tyskerne som holdt stranden. Styrken ble deretter hentet av flere mindre landgangsfartøyer før de ble overført til noen motorkanonbåter som bragte dem tilbake til Storbritannia.
Raidet var en suksess. Fallskjermsoldatene hadde kun mindre tap og delene fra radaren som de brakte tilbake, sammen med en tysk radartekniker, ga britiske vitenskapsmenn kunnskap om fiendens fremskritt i radarteknologi og de kunne finne frem mottiltak mot disse utviklingene.