sikkerhetsfokusert Unix-lignende operativsystem From Wikipedia, the free encyclopedia
OpenBSD er et fritt og åpent operativsystem for mange forskjellige datamaskinarkitekturer. Det nedstammer fra Berkeley Software Distribution (BSD), et derivat av forsknings-Unix som ble utviklet ved University of California, Berkeley. Det ble opprettet som en fork av NetBSD i oktober 1995 av prosjektleder Theo de Raadt. OpenBSD-prosjektet har produsert portabel programvare som også er i bruk i andre operativsystemer. Eksempler er PF, OpenSSH og OpenNTPD.
OpenBSD | |||
---|---|---|---|
Skaper(e) | Theo de Raadt | ||
Utvikler(e) | Theo de Raadt, OpenBSD-prosjektet | ||
Utgitt | 18. oktober 1995[1] | ||
Nyeste versjon | 7.5 (stabil versjon; 5. april 2024)[2] | ||
Plattform | DEC Alpha, IA-32, x86_64, MIPS, PowerPC, PA-RISC, SPARC64, ARMv7, ARMv8-A, LUNA, RISC-V | ||
Bygger på | NetBSD,[3] Berkeley Software Distribution[4] | ||
Lisens | ISC-lisens,[5] BSD-lisensen,[6][7] BSD-3[7] | ||
Nettsted | https://www.openbsd.org/ |
Prosjektet er kjent for åpen kildekode og kvalitetsdokumentasjon, kompromissløs posisjonering innenfor programvarelisensiering, fokus på datasikkerhet og korrekt kode. Det ledes fra de Raadts hjem i byen Calgary i Alberta, Canada. Dets logo og maskot er kulefisken «Puffy».
OpenBSD har en rekke sikkerhetsegenskaper som er fraværende eller valgfrie i andre operativsystemer. Det har tradisjon for å bli revidert av utviklere som analyserer kildekoden på leting etter programvarefeil og sikkerhetsproblemer. Prosjektet vedlikeholder en streng politikk innen lisensiering og foretrekker BSD-lisensen og dens varianter. Dette har ført til en omfattende analyse for å fjerne og erstatte kode som har benyttet andre lisenser.
Operativsystemets kjerne og brukerprogrammene ligger i samme pakkebrønn. Brukerprogrammene omfatter verktøy som Unix-skallet, cat og ps, såvel som mer komplekse tjenester som httpd og OpenSMTPD. Tredjeparts programvare er tilgjengelig som binærfiler eller kan bygges fra kildekoden ved å bruke porteringstrær.
OpenBSD finnes for arkitekturene DEC Alpha, PA-RISC, MIPS64, SPARC, SPARC64, PowerPC, VAX, Sharp Zaurus, x86-32 og x86-64.
Første uoffisielle versjon så dagens lys 18. oktober 1995, med en offisiell lansering 1. oktober 1996. Siste versjon er 7.0 fra 14. oktober 2021.
OpenBSD fokuserer på sikkerhet, og er utviklet på en proaktiv og forsiktig måte. Dette gjør systemet svært stabilt og sikkert. Prosjektet ledes av Theo de Raadt, som også var en av de som utviklet NetBSD.
OpenBSD ble utviklet på grunn av filosofiske og personlige motsetninger imellom de Raadt og de andre utviklerne av NetBSD. Selv om sikkerhet er en av de største årsakene for operativsystemets eksistens, er det langt fra det eneste utviklerne fokuserer på, og systemet er i dag kjørbart på 12 forskjellige plattformer.
Fra og med versjon 3.5 inkluderer systemet en avart av XFree86 4.4-RC2 på grunn av forandringer i XFree86-lisensen. Systemet er dermed det eneste BSD-systemet med en egen versjon av vindussystemet X.
Til og med juni 2002 brukte OpenBSD slagordet "No remote hole in the default install, in nearly 6 years". Dette ble skiftet til "Only two remote holes in the default install, in more than 10 years!" etter at et hull ble oppdaget. Enkelte har kritisert dette slagordet, siden den enkleste installasjonspakken inkluderer svært få tjenester, og enkelte programmer som har blitt inkludert tidligere har senere vist seg å ha hull. Andre regner dette for å være en av systemets største fordeler; få applikasjoner installeres som basis, noe som gjør systemet svært sikkert i utgangspunktet. Uansett hva de forskjellige frontene mener er OpenBSD et forbløffende sikkert operativsystem.
På grunn av dets sikre design blir OpenBSD ofte brukt som basis for brannmurer og andre systemer innen datasikkerhet.
|isbn=
-verdien: invalid character (hjelp).Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.