norsk fotballspiller From Wikipedia, the free encyclopedia
Ole Gunnar Solskjær (født 1973) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller.
| Ole Gunnar Solskjær 20LEGEND Baby Faced Assassin, Super Sub | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. feb. 1973[1][2][3][4] (51 år)Kristiansund | ||
| Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
| Far | Øyvind Solskjær[5] | ||
| Barn | Noah Solskjær Karna Solskjær Elijah Solskjær | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Olavstatuetten (2012)
Årets Peer Gynt (2009) Kniksenprisen for årets trener (2011) Årets Kniksen (1996) Kniksens hederspris (2007) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2008)[6] | ||
| Høyde | 179 centimeter[7] | ||
| Posisjon | Spiss (lagt opp) | ||
| Draktnr. | 20 | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| –1990 | Clausenengen | ||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1990–1994 | Clausenengen | 109 (115) | |
| 1995–1996 | Molde | 42 (31) | |
| 1996–2007 | Manchester United | 366 (126) | |
| Landslag | |||
| År 1996–2007 |
Lag Norge |
Kamper (mål) 67 (23) |
|
| Trenerkarriere | |||
| 2008–2010 | Manchester United (reservelag) | ||
| 2010–2014 | Molde | ||
| 2014 | Cardiff | ||
| 2014–2016 | Clausenengen G19 | ||
| 2015–2018 | Molde | ||
| 2018–2019 | Manchester United (midlertidig) | ||
| 2019–2021 | Manchester United | ||
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 19. mai 2007. | |||
Fra januar 2011 til januar 2014 var han hovedtrener i Molde FK. Med Solskjær som trener vant Molde Tippeligaen i 2011 og i 2012 samt cupen i 2013.
2. januar 2014 ble han manager for Premier League-laget Cardiff City FC,[8] men måtte forlate klubben 18. september 2014. Laget rykket ned til Championship etter 2013/14-sesongen og startet 2014/15-sesongen med en rekke dårlige resultater. Han vendte tilbake som manager i Molde FK 21. oktober 2015, og fortsatte samtidig som trener for Clausenengen Fotballklubb G19.
Solskjær ledet Molde til to sølv i serien før han ble ansatt som midlertidig manager for Manchester United ut 2018/19-sesongen[9] og senere som permanent manager fra 28. mars 2019 til 21. november 2021.[10][11]
Solskjær ble kjent for sin målteft basert på godt timede bakromsløp og presise skudd med begge bein, ofte fra spiss vinkel eller etter retur fra keeper.[12]
Solskjær debuterte for Clausenengen Fotballklubb som 17-åring. Mens han var i militæret var han på prøvespill i Lillestrøm Sportsklubb. Han fikk bare trene med rekruttlaget, noe Solskjær anså som helt uaktuelt.[13] I løpet av sin karriere i Clausenengen scoret han 115 mål på 109 kamper. Siste året i Clausenengen i 2. divisjon scoret han 31 av lagets 47 mål. Februar 1994 var han på prøvespill i Rosenborg, sammen med Trond Andersen.[13] I 1995 ble Solskjær hentet av Åge Hareide og Molde for 150 000 kroner.[14] I sitt første år i klubben scoret Solskjær 21 mål. Han ble også tatt ut i landslagstroppen. Han fikk raskt tilnavnet «Ole Gunnar Målskjær».
Etter halvannet år i Molde ble han hentet av Alex Ferguson til Manchester United FC, som han spilte for fra 1996/1997-sesongen. Totalt scoret han 126 mål på 366 kamper for Manchester United. Kun fjorten spillere har scoret flere mål for klubben.[15] I 150 av kampene var han innbytter[15] og ble ofte betegnet som the «supersub».
I 1999 avgjorde Solskjær Mesterligafinalen mot Bayern München da han satte inn vinnermålet etter to minutter av tilleggstiden. Dette sammen med andre viktige mål og sterk lojalitet til klubben har gitt Solskjær heltestatus blant supporterne. Han blir regnet som en legende i Manchester United og har fått kallenavnet «20LEGEND» av fansen. Kallenavnet er en sammensetning av draktnummeret hans (20), det første fornavnet hans (Ole), og «legend».
27. august 2007 meldte flere britiske medier at han ville legge opp som fotballspiller på grunn av kneskader. Gjennom sin karriere har Solskjær vært under kniven syv ganger i sammenheng med kneskadene.
En rekke gamle stjerner ble invitert som gjester til testimonialkampen som ble spilt 2. august 2008. Solskjær selv spilte i 22 minutter. Motstander var Espanyol fra Spania. 68 868 tilskuere så kampen på Old Trafford. Nærmere 10 000 nordmenn kom dit.[16] Kampen endte 1–0 til Manchester United.
Solskjær spilte 67 landskamper for Norge og scoret 23 mål.
Solskjær valgte å starte sin trenerutdanning i Norge på Raufoss hvor han fikk UEFA B-lisens i 2008. Deretter gjennomførte han UEFA A-lisens og Pro-lisens-kurs i England. Etter at det ble klart at Solskjær jobbet for å bli fotballtrener, fikk han svært positiv omtale av sine tidligere lagkamerater i Manchester United. Engelske Rio Ferdinand uttalte at han synes det var rart at Solskjær skulle bli trener, men han trodde nordmannen ville lykkes med det, og at han hadde potensial til å bli en god trener. Det samme mente også tidligere manager i Manchester United, Alex Ferguson.[trenger referanse]
19. september 2007 ble det bekreftet at Solskjær var blitt ansatt i trenerteamet til Manchester United, med Uniteds spisser som spesielt arbeidsområde.[17] Fra sesongen 2008/09 hadde Solskjær hovedansvaret for reservelaget til Manchester United. Han ledet sin første kamp som reservelagstrener i en treningskamp mot Burscough 12. juli 2008, som United vant 3–1.[18] Solskjær ble sammen med Bobby Charlton og Bryan Robson utnevnt til offisiell ambassadør for Manchester United.[15]
9. november 2010 ble Solskjær utnevnt som hovedtrener i Molde Fotballklubb og startet i jobben i januar 2011. Han hadde med seg flere nøkkelpersoner fra støtteapparatet til Manchester United. Allerede i det første året som trener for Molde sikret han klubbens første seriegull. Solskjær mottok Kniksenprisen som Årets trener i 2011 og fikk samme pris i 2012 etter å ha trent klubben til sitt andre gull på rad. 24. november 2013 ble han Norgesmester med Molde, etter å ha slått Rosenborg i finalen på Ullevål med 4-2.
2. januar 2014 ble Solskjær på en pressekonferanse presentert som ny manager for Cardiff City FC.[19] Solskjær har fått kritikk av det uavhengige fotballmagasinet Josimar for sitt samarbeid med fotballagenten Jim Solbakken i forbindelse med overgangene for Magnus Wolff Eikrem, Jo Inge Berget og Mats Møller Dæhli til Cardiff.[20] Under Solskjærs ledelse rykket klubben ned fra Premier League til Championship, og etter en dårlig sesongstart ble han sparket 18. september 2014.
Solskjær ble 21. oktober 2015 presentert som ny trener for Molde. Dette var hans andre periode som trener for klubben, og han signerte en 3½-årskontrakt. Under Solskjær endte Molde på sjetteplass i 2015, femteplass i 2016 og andreplass i både 2017 og 2018. Solskjær signerte ny tre års kontrakt i 2018.[21]
19. desember 2018 signerte Solskjær som midlertidig manager for Manchester United, men kontrakten med Molde gjaldt fortsatt.[22] Manchester Uniteds første kamp med Solskjær som manager ble spilt 22. desember 2018, en kamp Manchester United vant 5-1 borte mot Cardiff City. Etter seier mot Tottenham 13. januar 2019 ble han den andre Manchester United-manageren som ledet klubben til seks strake seire i ligaen etter tiltredelse, noe Matt Busby var den første til å gjøre i 1946.[23] Etter totalt åtte strake seire, hvorav seks i ligaen og to i FA-cupen, tok seiersrekken slutt 30. januar 2019 med uavgjort 2–2 på hjemmebane i ligaen mot Burnley.[24]
Solskjær ble i februar 2019 kåret til månedens manager i Premier League for januar.[25]
Den 28. mars 2019 ble han annonsert som permanent manager for Manchester United.[11]
Den 26. mai 2021 ledet Ole Gunnar Solskjær Manchester United i Europaligafinalen mot den spanske fotballklubben Villarreal. Etter 90 minutter var stillingen 1-1. Ettersom kampen måtte ha en vinner ble det først ekstraomganger der ingen av lagene scoret. Til slutt ble det straffesparkkonkurranse. Villarreal vant Europaligafinalen 12-11 etter straffesparkkonkurranse. Manchester United-keeper David de Gea var den eneste spilleren som ikke scoret på straffe i straffesparkkonkurransen. Solskjær hadde muligheten til å vinne sitt første trofé som Manchester United-manager om han vant denne Europaligafinalen med United, men United endte på sølvplass og vant dermed ikke noe trofé.
Etter en forferdelig start på sesongen, hvor United blant annet tapte 0-5 hjemme på Old Trafford for Liverpool i oktober 2021, fikk Solskjær sparken 21. november 2021.[26][27][28] Dagen før hadde de tapt for Watford, som lå på 17.-plass før runden.
Solskjær mottok 9. november 2007 Kniksens hederspris for sin mangeårige innsats i fotballverdenen, samt sitt samfunnsengasjement nasjonalt og internasjonalt.[29]
24. oktober 2008 ble det kunngjort at H. M. Kongen hadde utnevnt Ole Gunnar Solskjær til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for hans betydning som rollemodell. Ordensoverrekkelse ved kansellisjef Egil Vindorum 25. oktober 2008 i Kristiansund.[30] Kristiansundsavisen Tidens Krav har laget et bildegalleri fra seremonien på Dødeladen på Innlandet.[31]
Den 6. mai 2009 ble Solskjær valgt til Årets Peer Gynt på grunnlag av hans innsats gjennom en flere års fotballkarriere samt for hans samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt.[32] Solskjær vant Kniksenprisen for Årets trener i 2011 etter sin første sesong som trener i Tippeligaen etter at Molde vant gull i serien. I 2012 ble han innlemmet i «Norsk fotballs Hall of Fame.»[13]
Hans foreldre er Øyvind Solskjær og Brita Solskjær.[33] Ole Gunnar Solskjær giftet seg med Silje Lyngvær i 2004. Sammen har de tre barn, Noah, Karna og Elijah.[34] Alle tre spiller fotball.[35]
Politisk støtter Ole Gunnar Solskjær Arbeiderpartiet og gjestet partiets landsmøte i 2011.[36]
Oppdatert per 9. mai 2021. [37]
| Lag | Fra | Til | K | S | U | T | Seier% |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Molde | 9. november 2010 | 2. januar 2014 | 126 | 69 | 26 | 31 | 54,76 |
| Cardiff City | 2. januar 2014 | 18. september 2014 | 30 | 9 | 5 | 16 | 30,00 |
| Molde | 21. oktober 2015 | 18. desember 2018 | 118 | 66 | 19 | 33 | 55,93 |
| Manchester United | 19. desember 2018 | 21. november 2021 | 146 | 83 | 32 | 31 | 56,85 |
| Totalt | 420 | 227 | 82 | 111 | 54,05 | ||
| Sesong | Premier League | Cup | Europa | Annet | Totalt | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Pl. | Kamper | Min. | Mål | Ass. | Kamper | Mål | Ass. | Kamper | Mål | Ass. | Kamper | Mål | Ass. | Kamper | Mål | Ass. | |
| 1996–97 | 1 | 33 (25+8) | 2215' | 18 | 5 | 3 (0+3) | 0 | 0 | 10 (8+2) | 1 | 2 | 0 | 0 | 0 | 46 (33+13) | 19 | 7 |
| 1997–98 | 2 | 22 (15+7) | 1405' | 6 | 4 | 2 (1+1) | 2 | 0 | 6 (3+3) | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 30 (19+11) | 9 | 4 |
| 1998–99 | 1 | 19 (9+10) | 858' | 12 | 1 | 11 (7+4) | 4 | 2 | 6 (1+5) | 2 | 0 | 1 (0+1) | 0 | 0 | 37 (17+20) | 18 | 3 |
| 1999–2000 | 1 | 28 (15+13) | 1398' | 12 | 7 | 1 (1+0) | 0 | 0 | 11 (4+7) | 3 | 0 | 6 (4+2) | 0 | 1 | 46 (24+22) | 15 | 8 |
| 2000–01 | 1 | 31 (19+12) | 1754' | 10 | 9 | 4 (3+1) | 3 | 0 | 11 (3+8) | 0 | 3 | 1 (1+0) | 0 | 0 | 47 (26+21) | 13 | 12 |
| 2001–02 | 3 | 30 (23+7) | 2063' | 17 | 9 | 2 (2+0) | 1 | 1 | 15 (5+10) | 7 | 1 | 0 | 0 | 0 | 47 (30+17) | 25 | 11 |
| 2002–03 | 1 | 37 (29+8) | 2600' | 9 | 11 | 6 (2+4) | 2 | 2 | 14 (9+5) | 4 | 5 | 0 | 0 | 0 | 57 (40+17) | 15 | 18 |
| 2003–04 | 3 | 13 (7+6) | 650' | 0 | 2 | 3 (1+2) | 0 | 0 | 2 (1+1) | 1 | 0 | 1 (1+0) | 0 | 0 | 19 (10+9) | 1 | 2 |
| 2004–05 | 3 | 0 | 0' | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 2005–06 | 2 | 3 (0+3) | 59' | 0 | 0 | 2 (2+0) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 (2+3) | 0 | 0 |
| 2006–07 | 1 | 19 (9+10) | 917' | 7 | 3 | 7 (4+3) | 3 | 0 | 6 (2+4) | 1 | 2 | 0 | 0 | 0 | 32 (15+17) | 11 | 5 |
| Totalt | 235 (151+84) | 13919' | 91 | 51 | 41 (23+18) | 15 | 5 | 81 (36+45) | 20 | 13 | 9 (6+3) | 0 | 1 | 366 (216+150) | 126 | 70 | |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
