Oldtidens kongedømme Armenia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oldtidens kongedømme Armenia var et uavhengig monarki fra 331 f.Kr. til 428 e.Kr. Kongedømmets fremste tid i makt og i tilpasning av hellenistisk kultur under Tigranes II av Armenia (Tigranes den store) og hans sønn Artavasdes II er også referert til som Det armenske rike. Etter at Akamenideriket falt sammen ble det tidligere satrapi av Armenia delt mellom 120 klanområder styrt av nakhararer. Disse ble forent under Artaxias I, grunnleggeren av artaziad-dyanstiet, og etter ham ble den tidlige fase av kongedømmet også kjent som Artaxiad Armenia (armensk: Արտաշեսյանների Թագավորություն, Artashesianneri Tagavorutyun).
Armenia nådde sin største utstrekning og innflytelse under kong Tigranes den store (styrte i tiden 95-55 f.Kr.) og strakte seg da fra Middelhavet i nordøst til elven Kura. Artaxiad-dynastiet ble veltet overende av romerne i år 12 e.Kr., noe som førte til en periode med uro og borgerkrig. To romerske underkonger ble installert, Tigranes V og Tigranes VI. Etter år 53 e.Kr. ble kongedømmet styrt av arsakide-dynastiet, også kjent som Arsacid Armenia (armensk: Արշակունիների Թագավորություն, Arshakunineri Tagavorutyun). I 387 ble Armenia delt i bysantinske Armenia i vest og persiske Armenia i øst. Persiske Armenia forble under styret til arsakidiske underkonger fram til 428.
I dag, når man ikke viser til Wilsonske Armenia, er Stor-Armenia vanligvis en referanse til kongedømmets grenser under arsacid-dynastiet.