Oksitania
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oksitania (oksitansk: Occitània) er den historiske regionen i Vest- og Sør-Europa der det oksitanske språket historisk ble talt[2][3] og hvor det fortsatt brukes av og til som andrespråk. Dette kulturområdet omfatter omtrent store deler av den sørlige tredjedelen av Frankrike (unntatt det franske Baskerland og franske Nord-Catalonia) samt deler av Spania (Val d’Aran), Monaco og deler av Italia (de oksitanske dalene). Navnet på området og språket er første gang påvist brukt i latinske tekster fra 1290.
Oksitania | |||
---|---|---|---|
Occitània | |||
Land | Frankrike | ||
Hovedstad | Toulouse | ||
Areal | 198 113 km²[1] | ||
Befolkning | 16 922 045[1] | ||
Bef.tetthet | 85,42 innb./km² | ||
Språk | Oksitansk | ||
Oksitania 44°18′00″N 2°52′41″Ø | |||
Oksitania har blitt anerkjent som et språklig og kulturelt konsept siden middelalderen. Området ble forent i romertiden som De syv provinsene (latin: Septem Provinciae)[4] og i tidlig middelalder (Aquitanica eller det vestgotiske kongeriket Toulouse,[5] eller andelen til Ludvig den fromme etter Thionville divisio regnorum i 806).[6]
Det er beregnet at mot 2020-tallet har regionen en befolkning på rundt 16 millioner, og mellom 200 000–800 000 av dem[7][8] er enten innfødte eller dyktige som snakker oksitansk.[9] Mer vanlig snakkes fransk, piemontesisk, katalansk, spansk og italiensk. Siden 2006 har det oksitanske språket vært et offisielt språk i Catalonia,[10] som også omfatter Val d’Aran der oksitansk fikk offisiell status i 1990. De spanske myndighetene har derimot kommet med innvendinger til EU.[11]
Under Romerrikets styre var det meste av Oksitania kjent som Gallia Aquitania,[12] de tidligere erobrede områdene var kjent som Provincia Romana (se moderne Provence), mens de nordlige provinsene i det som nå er Frankrike ble kalt Gallia. Under det senere imperiet ble både Aquitania og Provincia Romana gruppert i Septem Provinciae, De syv provinsene, som har vært i bruk siden middelalderen for Oksitania (det vil si Limousin, Auvergne, Languedoc og Gascogne).
Det historiske hertugdømmet Aquitaine må ikke forveksles med den moderne franske regionen kalt Aquitaine: dette er en grunn til at begrepet Oksitania ble gjenopptatt på midten av 1800-tallet. Navnene «Oksitania»[13] og «oksitansk språk» (Occitana lingua) dukket opp i latinske tekster fra så tidlig som 1242–1254[14] til 1290[15] og i løpet av de følgende årene av begynnelsen av 1300-tallet. Det finnes tekster der området indirekte omtales som «landet til det oksitanske språket» (Patria Linguae Occitanae). Betegnelsen Lenga d'òc ble brukt på italiensk (Lingua d'òc) av den italienske poeten Dante på slutten av 1200-tallet, som avledet fra det oksitanske ordet for «ja», som er «òc», og derfor blir det også kalt langue d'òc (i motsetningen til langue d'oïl i nordlige Frankrike, deler av Belgia og Kanaløyene). Fra dette kommer også navnet på regionen Languedoc. I De Vulgari Eloquentia skrev Dante på latin: «nam alii oc, alii si, alii vero dicunt oïl» («noen sier òc, andre sier si, mens atter andre sier oïl»). Etter dette eksemplet har man klassifisert de romanske språkene i tre grupper etter hvert språks bruk av «ja»: oïl-språk (i nordlige Frankrike); òc-språk (i sørlige Frankrike) og si-språk (i Italia og på Den iberiske halvøy). Den noe uvanlige avslutningen på begrepet Occitania er mest sannsynlig fra en fransk kontorist som sluttet seg til òc [ɔk] og Aquitània [ɑkiˈtanjɑ] i et sammentrukket begrep (teleskopord), og dermed blandet språket og landet i ett konsept.[16]
Den 28. september 2016 ble Occitanie navnet på en administrativ region som etterfulgte regionene Midi-Pyrénées og Languedoc-Roussillon,[17] det er en liten del av Occitanie.