Numa Pompilius
From Wikipedia, the free encyclopedia
Numa Pompilius (født ca. 700 f.Kr.) var i henhold til sagnene byen Romas andre konge etter Romulus, Romas legendariske grunnlegger.[1]
Etter å ha blitt valgt til konge av folket ble den fromme sabineren Numa Pompilius kjent for etableringen av religiøse riter og institusjoner, som de med vestalinner og augurer, og for å ha knyttet den unge byen Roma sammen i et religiøst fellesskap. Ved sin bortgang tradisjonelt plassert år 673 f.Kr. ble han fulgt av Tullus Hostilius.
Historisiteten til de fire første kongene av Roma er omdiskutert, og mange historikere anser de som utelukkende mytiske skikkelser;[2] følgelig er det usikkert om han noensinne har eksistert.[1]