Norges fjorder
From Wikipedia, the free encyclopedia
Norges fjorder er fjordene langs kysten av Norges fastland og på Svalbard. Det er 1 732 navngitte fjorder i Norge[1], og norskekysten er et av områdene i verden med flest fjorder. Fjordene er et karakteristisk trekk ved Norges geografi.[2] Norges kyst er svært fragmentert. Den består av et stort antall øyer, holmer og skjær, og fjorder går dypt inn i landet. Flere steder er fjordene omgitt av høye fjellpartier helt ut mot havet. Noen fjorder og sund går på tvers av kysten andre går parallelt slik at den ytre delen av Norge er oppdelt i et stort antall øyer som under ett kalles skjærgården.[3]
Fjordene i Norge er svært varierende der noen er lange og svært dype, ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen utenfor. Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder, bare Grønland har lengre fjorder enn Norge. Sognefjorden (204 km) og Hardangerfjorden (180 km) er de lengste norske fjordene. Sognefjorden er dypest med 1302 meter, noe som også er det dypeste punktet ved hovedlandet. Mange fjorder har en grunne terskel nær utløpet eller flere terskler. Bolstadfjorden er en dyp fjord med en terskel på bare 1 meter. Mofjorden var tidligere en innsjø som ble omdannet til en fjord med grunn terskel. Borgundfjorden er relativt dyp og uten markert terskel. Iddefjorden er relativt grunn og har flere terskler, den grunneste på 9 meter.[4] Fjordene i Finnmark er mindre preget av vekslingen mellom terskler og dypere fjordbekkener, og skiller seg slik fra de fleste andre fjordene.[5]
Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder, bare Grønland har lengre fjorder enn Norge. Sognefjorden (204 km) og Hardangerfjorden (180 km) er de lengste norske fjordene. Flest fjorder er det i Nordland fylke, som har opp mot 300 fjorder, mens Finnmark har om lag 200.[trenger referanse]
To av fjordene, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, står på UNESCOs verdensarvliste for naturområder. De utmerker seg ved at mange av fjordene er dramatiske med bratte fjellsider og fosser som stuper rett i fjordene. Samtidig skjærer de inn i landet og er omgitt av bebyggelse. Flere fjorder deler navn med det omkringliggende landområdet, for eksempel Hardangerfjord og Romsdalsfjord. Deler av fjorden kan ha ulike navn og kalles da delfjord. Fjorder forgrener seg gjerne også der de skjærer inn i landet. Slike grener kalles fjordarmer.
Avgrensing av hva som er fjorder og hva som ikke er det, er ikke entydig, heller ikke i norsk navnepraksis. Blant de stedene i Norge som har navneleddet -fjord finnes åpne havstykker (som Vestfjorden), passasjer mellom to øyer eller mellom en øy og fastlandet, fjordsjøer og andre innsjøer, «ekte fjorder» som er dannet gjennom dalformende prosesser, og bredere havområder som skjærer inn i landet, slik som Varangerfjorden og Boknafjorden.