Nordmenn
nord-germansk folkeslag fra Norge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nordmenn er innbyggere i Norge eller i etnografisk forstand en nord-germansk folkegruppe knyttet til Norge.
Nordmenn | |||
---|---|---|---|
Antall | |||
() | |||
Områder med stor befolkning | |||
Norge | 4 459 166[1][2] (2024) | ||
USA | ca 80 000 (4 700 000 inkl. etterkommere) | ||
Canada | ca 500 000 (etterkommere) | ||
Brasil | (ca 150 000-350 000 (etterkommere) | ||
Argentina | ca 50 000-200 000 (etterkommere) | ||
Sør-Afrika | ca 65 000 (etterkommere) | ||
Sverige | ca 50 000[3] | ||
Australia | ca 33 000 | ||
Spania | 20 000 | ||
Italia | 15 000 | ||
Ecuador | 13,000[4] | ||
Tyskland | 6 398 | ||
Finland | ca 2 000 | ||
Frankrike | ca 2 000 [trenger referanse] | ||
Russland | ca 100 | ||
Språk | |||
Norsk | |||
Religion | |||
lutheranisme | |||
Relaterte etniske grupper | |||
Dansker, svensker, islendinger, færøyinger, tyskere og alle germanske folk | |||
Nordmenn er beskrevet som et nord-germansk[trenger referanse] folkeslag med opphav i landet Norge som snakker det nordgermanske språket norsk og er genetisk[trenger referanse] og språklig nært beslektet med dansker, svensker, islendinger, tyskere, nederlendere og andre geografisk nærliggende folkeslag. Begrepet nordmenn har samme etymologi som normannere. Den tradisjonelle, etnografiske betydningen av nordmenn gjelder i dag den største (men ikke det eneste) folkegruppen i Norge, og de som har vært dominerende gjennom historien, bl.a. i den norske statsdannelsen.
Det finnes mange definisjoner av betegnelsen nordmenn. Ordet har ofte blitt brukt om nordmenn både som genetisk og kulturelt definert folkegruppe i motsetning til utlendinger og norske statsborgere med minoritetsbakgrunn.[5] I moderne tid brukes begrepet ofte som et demonym for Norges innbyggere. Personer med norsk statsborgerskap kalles også nordmenn; Norge har også et særlig rettsinstitutt kalt innfødsrett som i utgangspunktet bare tilkommer personer som fikk norsk statsborgerskap ved fødselen. Alle som bruker ordet nordmenn er altså ikke helt enige om den nøyaktige definisjonen av ordet, men betegnelsen gir uttrykk for at personene har nær tilknytning til det norske land og kultur. En noe forenklet etnisk avgrensning vil være alle personer som har norsk som morsmål (hovedspråk). Andre etniske avgrensninger kan være at en person selv oppfatter seg som nordmann, at andre oppfatter personen som nordmann eller at en oppfatter sitt opphav som norsk. Det er heller ikke gitt at en enkelt person kun har norsk som sin etniske identitet, men kan tilhøre den norske folkegruppen i tillegg til en eller flere andre grupper. Nordmenn er kjennetegnet av at den regionale tilhørigheten er svært sterk,[trenger referanse] og de fleste av befolkningen identifiserer seg ofte sterkere basert på hvilken landsdel de kommer fra, hvorav hovedgruppene er sørlendinger, vestlendinger, østlendinger, trøndere og nordlendinger.
Den største gruppen av personer som anser seg selv å ha norsk opprinnelse lever i dag i USA,[6] og fremdeles finnes det noen norskamerikanere som snakker en etnolekt som er en blanding av amerikansk og norsk som fortsatt er forståelig for norskspråklige[7]. Også i Norge har blandingsspråk utviklet seg. Nord-Norge hadde «russenorsk».[8] Blant ungdom i Norge har det også utviklet seg etnolekter som blander norsk og andre språk (for eksempel: «kebabnorsk»).[9]