Nikolaj Tsjernysjevskij
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nikolaj Gavrilovitsj Tsjernysjevskij (russisk: Николай Гаврилович Чернышевский; født 12. julijul./ 24. juli 1828greg. i Saratov, død 17. oktoberjul./ 29. oktober 1889greg.), var en russisk forfatter og filosof.
Nikolaj Tsjernysjevskij | |||
---|---|---|---|
Født | 12. juli 1828[1][2] Saratov (Det russiske keiserdømmet)[3][4] | ||
Død | 17. okt. 1889[1][2] (61 år) Saratov (Det russiske keiserdømmet)[3][4] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, journalist, romanforfatter, skribent, litteraturkritiker, samfunnsøkonom, kommentator | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
Barn | Aleksandr Nikolajevitsj Tsjernysjevskij | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Voskresenskoye cemetery of Saratov | ||
Signatur | |||
Tjernysjevskij ble født i Saratov i 1828. I 1846 flyttet han til St. Petersburg for å studere ved St. Petersburgs universitet, og i 1850 leverte han sin magisteravhandling om Kunstens estetiske forhold til virkeligheten, et arbeid som ble forbudt av undervisningsminister Avraam Norov. Han flyttet tilbake til Saratov og arbeidet noen år som gymnasielærer, før han returnerte til St. Petersburg, der han ble redaktør for tidsskriftet Sovremennik, der han publiserte sine viktigste arbeider i litteraturkritikk og filosofiske essay. Under det reaksjonære styret til Nikolaj I måtte tidsskriftet kjempe mot sensur og klager fra aristokratiet, men lyktes i å publisere arbeider av datidens beste russiske forfattere som Tolstoj, Turgenev og Nekrasov.
Snart gikk Tsjernysjevskij over til å skrive om politiske og økonomiske temaer, påvirket av John Stuart Mills ideer. Kort tid etter livegenskapen ble opphevet i 1861 ble Sovremennik forbudt. Samtidig ble Tjernysjevskij sperret inne i Peter-Paul festningen, der han satt fengslet i to år (1862–64). Til tross for mangel på bevis på at han hadde brutt noen lov, ble han dømt og forvist til Sibir. Først i 1883 fikk han lov å vende vestover igjen, til Astrakhan. De siste årene av livet sitt var han opptatt med å oversette Georg Webers verdenshistorie. I 1889, hans siste leveår, fikk han returnere til fødebyen Saratov.
Først etter Tjernysjevskijs død kunne arbeidene hans publiseres på ny, med visse unntak. Blant hans beste litteraturkritiske arbeider er studiene av Lev Tolstojs Barndomen og Ungdomen, samt krigsstubbene fra Krim og Kaukasus. Allerede i fengselstiden i St. Petersburg skrev han den utopiske samfunns- og ekteskapsromanen Sjto djelat? (Hva må gjøres?, 1863). Romanen hadde stor innflytelse på den revolusjonære studentbevegelsen, til tross for den godlynte, tildels harmløse tonen. Verket var fram til 1900 strengt forbudt. Tjernysjevskijs Samlede skrifter kom ut 1905-06 i ti bind.