From Wikipedia, the free encyclopedia
Nicholas Roerich (født 27. septemberjul./ 9. oktober 1874greg., død 13. desember 1947), russisk Nikolaj Konstantinovitsj Rerikh (Николай Константинович Рерих), kunstmaler, esoteriker og forsker. Han var sønn av Konstantin F. R., av svensk/litauisk slekt og Marie V. Kalasjnikova.
| Nicholas K. Roerich | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1874[1][2] St. Petersburg (Guvernementet Sankt Petersburg, Det russiske keiserdømmet)[3][4][5] | ||
| Død | 13. des. 1947[6][1][2][5] (73 år) Naggar, Himachal Pradesh (Unionen India) Kullu (Unionen India)[4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, kunstmaler, koreograf, skribent, arkeolog, lyriker, diplomat, historiker, oppdagelsesreisende, scenograf, kostymedesigner, designer, grafiker, illustratør, muralist, mystiker, okkultist, reisende | ||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitet i St. Petersburg (–1898) Høyere Kunstskole (–1897) | ||
| Ektefelle | Helena Roerich | ||
| Far | Konstantin Fjodorovič Rerich | ||
| Mor | Maria Vasiljevna Rerich | ||
| Søsken | Boris Konstantinovič Rerich Vladimir Roerich | ||
| Barn | Svetoslav Roerich Jurij Rjorikh | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Medlem av | Det keiserlige russiske arkeologiske selskap Imperial Society for the Encouragement of the Arts Arkhip Kuindzjis kunstnerselskap | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
4. klasse av Sankt Vladimirs orden
Ridder av Æreslegionen Sankt Stanislaus-ordenen Sankta Annas orden Sankt Savas orden Nordstjerneordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
.jpg)
Roerich studerte rettsvitenskap ved St. Petersburgs universitet 1898 og utdannet seg til maler ved Det keiserlige kunstakademi samme steds. I 1900 var han i Paris for første gang og ble elev hos bl.a. Cormon. Hans kunst fra denne perioden regnes normalt som nordisk modernisme.
Den 28. oktober 1901 giftet han seg med Helena Sjaposjnikova (siden kjent som Helena Roerich). Med henne fikk han sønnene Jurij Roerich (1902), senere kjent filolog og tibetolog, og Svetoslav Roerich (1904), også han kunstmaler.
1906 ble han leder for den private kunstskolen i St. Petersburg som han totalreformerte.
På begynnelsen av 1900-tallet ble han mest kjent for sine teaterdekorasjoner, ikke minst til Stravinskijs Vårofferet (1913). Hans mest kjente maleri fra denne perioden er Himlenes Kamp (1912) som var et forvarsel om første verdenskrig.
Under den russiske revolusjonen bodde han i Finland, og omkring 1920 kom han til USA, som han reiste gjennom med staffeli og utstillinger. 1921 grunnla han Master Institute of United Arts i New York. I 1924 ble det første Roerichmuseum åpnet samme sted, og 1925–1928 gjennomførte han sammen med familien en stor reise gjennom Sentral-Asia, som nesten endte i en katastrofe i Tibet vinteren 1927–1928.
I 1935 opprettet han Roerichpakten, en internasjonal avtale som tar sikte på bevaring av verdens store kulturskatter under krig.
Nicholas Roerich var tilhenger av H. P Blavatskys teosofi, og han besøkte det teosofiske hovedkvarteret i Adyar i Sørindia flere ganger. Der henger også hans maleri "Budbringeren" som er tilegnet Madame Blavatsky. Mange av hans verker har religiøse temaer, særlig knyttet til tibetansk buddhisme. Han skreiv også flere bøker om religiøse temaer, og oversatte sammen med sin kone H. P. Blavatskys hovedverk Den Hemmelige Lære til russisk.
I perioden 1929–1947 bodde han i Kullu i India hvor han og familien grunnla et Urushvaty, et internasjonalt forskningssenter, hvor man bl.a. arbeidet med det materiale som man hadde samlet inn under ekspedisjon ene i India og Sentral-Asia som fortsatte i 1930-årene.
Roerich døde i hjemmet sitt i Kullu 1947. Han etterlot seg ca. 7 000 malerier, tegninger og teaterdekorasjoner, omkring 30 bøker, og et utall av brev og artikler. Hans siste, interessanteste og vanskeligst tolkbare verk er Den skjulte Skatt (1947).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
