amerikansk dagsavis From Wikipedia, the free encyclopedia
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land. Den ble grunnlagt den 18. september 1851 av Henry Jarvis Raymond og George Jones.[20] Raymond var også en av grunnleggerne av nyhetsbyrået Associated Press i 1856. Avisens opplag er 571 500 hverdager på ukedager (nov. 2016) og 1 087 500 på søndager (mai 2016).[21] I 2023 ble antall digitale abonnenter oppgitt til 10 millioner med over 100 millioner dollar i overskudd. Avisen tar betalt for det meste av det digitale innholdet.[22] Søndagsutgaven ble tidligere regnet som verdens største med over 500 sider og 1,5 millioner i opplag.[20]
The New York Times | |||
---|---|---|---|
Land | USA[1][2][3][4][5][6] | ||
Type | Dagsavis, nettavis, nettdatabase, onlinetjeneste | ||
Format | Fullformat | ||
Frekvens | 1 dag | ||
Grunnlagt | 18. september 1851[7][8][9]; 173 år siden | ||
Eier(e) | The New York Times Company | ||
Grunnlegger(e) | George Jones, Henry Jarvis Raymond | ||
Utgiver | The New York Times Company,[10][11][12] Arthur Gregg Sulzberger[13] | ||
Redaktør(er) | Joseph Kahn | ||
Sjefredaktør(er) | Joseph Kahn (juni 2022)[14] | ||
Språk | Engelsk | ||
Opplag | 443 000 (2019)[15] | ||
Antall ansatte | 1 700[13] (2021) | ||
Hovedkontor | One Times Square (–1913) Times Square-bygningen (1913–2007) The New York Times Building (gate: Eighth Avenue) | ||
ISSN | 0362-4331,[16][17][18][5][6] 1553-8095,[4][18] 1542-667X | ||
OCLC | 1645522 | ||
Nettsted | 6 oppføringer
www.nytimes.com (amerikansk-engelsk)
cn.nytimes.com (forenklet kinesisk) www.nytimes.com (es) cn.nytimes.com (tradisjonell kinesisk) www.nytimes.com (canadisk engelsk) www.nytimes.com (en)[19] | ||
The New York Times har sitt hovedkontor i New York. Avisen har 16 lokalkontorer i New York-regionen, 11 nasjonale kontorer og 26 internasjonale kontorer. I 1967 begynte den å gi ut den internasjonale utgaven International Herald Tribune i Paris i samarbeid med New York Herald Tribune og The Washington Post.[20]
Adolph Ochs kjøpte The New York Times i 1896 og under hans lederskap fikk avisen internasjonal rekkevidde, utbredelse og omdømme. Da han overtak hadde avisen et opplag på 9000. I 1926 var opplaget 370.000 på hverdager og 650.000 på søndager ved hjelp av 3000 fast ansatte, en omsetning på 25 millioner dollar.[23] Etter at hovedkontoret ble flyttet til et nytt høyhus på New Yorks 42. gate ble området omdøpt til Times Square i 1904. Avisen eies idag av mediekonsernet The New York Times Company, hvor etterkommere av Ochs fortsatt har en dominerende rolle. Adolph Ochs svigersønn Arthur Hays Sulzberger (gift med Iphigene Ochs) overtok styringen av avisen etter Adolph Ochs. Deres etterkommere er fortsatt utgivere av avisen.[24][25][26]
Avisen regnes som en av verdens ledende.[22] I Adolph Ochs tid styrket den sitt omdømme for pålitelighet. Ochs instruerte journalistene om kun å gjengi fakta og holde egne meninger og politik fargelegging utenfor. Avisen satte en standard for det som etterhvert ble kjent som objektivitet i presseideologien. Avisen har en liberal redaksjonell linje.[27][20] Den begynte med levering på døren i 1918.[28]
Avisen benytter fullformat. I artiklene brukes vanligvis høflighetsform framfor bare etternavn ved omtale av personer (unntatt i sportsseksjonen). Overskriftene har tradisjonelt vært ordrike, ofte ledsaget av forklarende underoverskrifter, men dette er noe avisen nå beveger seg bort fra. Andre eksempler på Times' konservative stil er den sene overgangen fra seks til åtte spalter og motviljen mot fargefotografier – det første forsidebildet i farger kom 16. oktober 1997. De dagene avisen ikke har et større førstesideoppslag plasseres den viktigste saken oftest i forsidens øvre høyre spalte.
Overskriftene er satt i ulike variasjoner av Cheltenham, mens brødteksten er satt i 8,7 punkts Imperial.[29]
New York Times' motto «All the News That's Fit to Print» står trykt på forsiden, og avisen regnes gjerne som en journalistisk standard i USA, hva som også avspeiler seg i at den gjennom tidene har mottatt over 120 Pulitzerpriser, langt flere enn noen annen nyhetsorganisasjon.[30] I kraft av sin pålitelighet, størrelse og uavhengighet ansees den som såkalt newspaper of record i USA.[31][32][22][lower-alpha 1] New York Times hadde en ambisjon om registrere alle hendelser for ettertiden og var den første avisen som laget tematisk innholdsfortegnelse (index) noe som medvirket til status som newspaper of record.[35][36]
New York Times skal bringe nyheter, alle nyheter, på en konsis og tiltalende måte, på et språk som brukes i ordentlige selskap. Nyhetene skal presenteres upartisk, uten frykt for noen og uten å begunstige noen, uten hensyn til hvilke partier, sekter eller interesser som måtte være involvert.[37]
Adolph Ochs, 1896
Leserkretsen heller mot den liberale siden i det amerikanske politiske spektrum, ifølge en undersøkelse som ble foretatt av det uavhengige Pew Research Center i 2014.[38] En undersøkelse som ble foretatt av den konservative meningsmålingsinstitusjonen Rasmussen Reports i 2007 viste at 40 prosent av informantene mente avisen helte mot liberale synspunkter, mens 11 prosent mente den lå nærmere konservative holdninger og 20 prosent syntes den opptrådte nøytralt overfor begge sider.[39] På den annen side er avisen fra liberalt hold blitt beskyldt for å fremme høyreorienterte holdninger spesielt innenfor utenrikspolitiske spørsmål.[40]
Den redaksjonelle profilen blir oppfattet som liberal (sentrum-venstre) i nasjonal kontekst med brodd mot høyresiden i USA.[41][42][43][44] Washington Post og USA Today regnes som liberale, mens for eksempel Washington Times regnes som konservativ.[45]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.