Nasjonalt identifikasjonsnummer
identifikator for person som har eller har hatt midlertidig eller permanent opphold i et land / From Wikipedia, the free encyclopedia
Et nasjonalt identifikasjonsnummer[1] eller nasjonalt identitetsnummer[2][3] er en identifikator utstedt av en stat for å identifisere et individ. Det tildeles ofte personer som er født i et land, eller som har eller har hatt midlertidig eller permanent opphold i et land.
I Norge er det 11-sifrede fødselsnummeret det mest vanlige nasjonale identifikasjonsnummeret, men det finnes også en alternativ type norsk identitetsnummer kalt d-nummer for personer som ikke har fått permanent oppholdsrett eller oppholdstillatelse.[4]
I Norge er et personnummer de fem siste sifrene i et fødselsnummer.[5][6] I Sverige bruker man personnummer som begrep for hele identifikasjonsnumret, noe som skaper forvirring i Norge.[trenger referanse]
De fleste land[bør utdypes] har innført et entydig system for identifikasjonsnumre som brukes av det offentlige, men også av private virksomheter, for eksempel banker og forsikringsselskaper.
Et PIN (personlig identifikasjonsnummer), som benyttes sammen med bankkort i for eksempel minibank, er ikke et identifikasjonsnummer men en personlig kode.