From Wikipedia, the free encyclopedia
Nasjonalrådet for Den slovakiske republikk (slovakisk: Národná rada Slovenskej republiky) er Slovakias folkevalgte parlament. Nasjonalrådet et ettkammerparlament med 150 medlemmer. Det er landets lovgivende myndighet, og har i tillegg som oppgave å kontrollere regjeringen. Parlamentet holder til i Bratislava.
| Nasjonalrådet (Slovakia) | |||
|---|---|---|---|
| slovakisk | Národná rada Slovenskej republiky | ||
 | |||
 | |||
| Kammer | ettkammerystem | ||
| Seter | 150 | ||
| Partier | Sosialdemokratene, Frihet og Solidaritet, Vanlige folk og uavhengige personligheter, Slovakias nasjonalparti, Kotleba - Vårt Slovakia, Vi er en familie – Boris Kollár, Broen, Nettverket | ||
| Nettsted | http://www.nrsr.sk | ||
 | |||
Den ungarske stenderforsamlingen holdt sine møter i Bratislava fra 1536 til 1848.[1] Det første slovakiske medlem av forsamlingen var Ľudovít Štúr i 1847. Som den første slovakiske nasjonalforsamling regnes et møte i Wien i 1848, med 2007 deltakere. Møtets president var Jozef Miloslav Hurban. Fra 1869 til 1918 fantes det et mindre antall slovakiske medlemmer av Ungarns parlament.
I perioden 1918 til 1939 var slovakene representert i Tsjekkoslovakias parlament i Praha.[1] Den andre slovakiske nasjonalforsamling møttes i september 1918. Denne nasjonalforsamlingen ble imidlertid forbudt av de tsjekkoslovakiske sentralmyndighetene, allerede i 1919. Inntil 1939 ble det valgt slovakiske representanter til parlamentet i Praha, men uten at de på selvstendig grunnlag kunne hevde interessene til den slovakiske nasjon. Et slovakisk parlament ble opprettet i perioden 1939 til 1945, under tysk, nasjonalsosialistisk overherredømme.
Slovakia var i perioden 1945 til fløyelsrevolusjonen i 1989, en kommunistisk ettpartistat.[1] De første demokratiske valg til parlamentet ble holdt i 1990. En ny grunnlov trådte i kraft 1. januar 1993.
Partistrukturen er relativt oppsplittet. Koalisjonsregjeringer har derfor vært det vanlige.[2]
Valgperioden er fire år, men det er anledning til å skrive ut nyvalg før perioden er ute. Valgordningen er forholdstallsvalg basert på partilister. I tillegg kan velgerne gi særskilt stemme til fem ulike kandidater. Partilistene avgjør maktfordelingen mellom partiene i parlamentet.[3]
Det gjelder en sperregrense på 5 % for partier, 7 % for koalisjoner av to til tre partier, og 10 % for koalisjoner på fire partier eller flere.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
