Nakba
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nakba eller i bestemt form al-Nakba (arabisk النكبة, «katastrofen») er betegnelsen på den etniske rensningen av palestinere innen Palestinamandatet under den arabisk-israelske krigen i 1948.
Nakba Del av Israel–Palestina-konflikten | |||
---|---|---|---|
Deltakere | Staten Israel | ||
Sted | Palestinamandatet | ||
Dato | 1948 | ||
Resultat | 750 000+ palestinske arabere drevet på flukt | ||
Omtrent 750 000 palestinere, rundt 80 % av befolkningen i området som senere ville bli Israel, ble utvist eller tvunget på flukt fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper gjennom ulike voldelige midler, deretter av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel.
Under fordrivelsen av palestinere i 1948 ble det begått flere titalls massakre på palestinske arabere der flere tusen ble drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket. Mange av disse ble enten totalt ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn.
Palestinere minnes hendelsene som fant sted under krigen hvert år den 15. mai, en dag etter Israels uavhengighetsdag.[1]