Nahuel Huapi nasjonalpark
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nahuel Huapi nasjonalpark (spansk: Parque Nacional Nahuel Huapi) er den eldste nasjonalparken i Argentina, og ble opprettet i 1934. Den ligger rundt innsjøen Nahuel Huapi ved foten av Andes i Patagonia. Den er den største av nasjonalparkene i regionen med et areal på 7 172 km².[1]
Nahuel Huapi nasjonalpark | |||
---|---|---|---|
Land | Argentina | ||
Ligger i | Río Negro | ||
Område | Neuquén, Río Negro | ||
Nærmeste bosetning | San Carlos de Bariloche, Villa La Angostura | ||
Areal | 7 172 km² | ||
Opprettet | 1934 | ||
Nahuel Huapi nasjonalpark 41°00′S 71°30′V | |||
Parken ligger ved grensa til Chile, sørvest i provinsen Neuquén og lengst vest i provinsen Río Negro. Den har to soner: Selve nasjonalparken med de strengeste vernereglene, og et verneområde hvor bebyggelse og teknisk infrastruktur er konsentrert.[2] Den største byen og base for turismen i området er San Carlos de Bariloche, som ligger utenfor parken, men er omringet av den på alle sider.
Landskapene i parken består av tre typer. Øverst ligger Altoandino med permanent snødekke over 1 600 meter, deretter skogkledt Andino-Patagónico i de lavereliggende områdene, og til sist patagonisk steppe. Mellom fjellene ligger en rekke innsjøer, hvorav Nahuel Huapi, som parken har navn etter, er den største. Andre innsjøer er Traful, Mascardi, Gutiérrez og Guillelmo.[3]