Mykola Azarov
sovjetisk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Mykola Janovytsj Azarov (ukrainsk Микола Янович Азаров, født 17. desember 1947 i Kaluga i Russland) er en ukrainsk politiker for Regionpartiet.
Mykola Azarov Микола Янович Азаров | |||
---|---|---|---|
Født | 17. des. 1947[1][2] (76 år) Kaluga | ||
Beskjeftigelse | Politiker, statsmann, universitetslærer, samfunnsøkonom, ingeniør, geolog | ||
Akademisk grad | Doktor nauk i geologi (1986) | ||
Utdannet ved | Moscow State University Faculty of Geology (–1971) | ||
Barn | Oleksii Azarov | ||
Parti | Regionpartiet Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Ukraina | ||
Medlem av | Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi 6. Verchovna Rada 5. Verchovna Rada 4. Verchovna Rada | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Æresordenen
Ukrainas statspris i vitenskap og teknologi Honored Economist of Ukraine Lenin Komsomol-prisen Vennskapsordenen 3. klasse av Ukrainas fortjenstorden 2. klasse av Ukrainas fortjenstorden 1. klasse av Ukrainas fortjenstorden Storfyrst Gediminas av Litauens orden Rio Branco-ordenen 5. klasse av Jaroslav den vises orden Q4375530 (2007)[3] | ||
Ukrainas statsminister | |||
1) 7. desember – 28. desember 2004 (konst.) 2) 5. januar – 24. januar 2005 (konst.) 3) 11. mars 2010 – 3. desember 2012 4) 3. desember – 13. desember 2012 (konst.) 5) 13. desember 2012 – 28. januar 2014 | |||
Forgjenger | Viktor Janukovytsj Viktor Janukovytsj Oleksandr Turtsjynov (konst.) | ||
Etterfølger | Viktor Janukovytsj Julija Tymosjenko Serhij Arbuzov (konst.) | ||
Signatur | |||
Azarov var har vært første visestatsminister og finansminister og var konstituert statsminister i to omganger, 7.–28. desember 2004 og 5.–24. januar 2005. Azarov ble 11. mars 2010 valgt til statsminister av nasjonalforsamlingen, Verkhovna Rada. Han fratrådte 3. desember 2012,[4] for på ny å tiltre 13. desember samme år.[5] Azarov søkte 28. januar 2014 på ny avskjed som statsminister.[4] Bakgrunnen for hans fratreden i januar 2014 var opptøyene i Kyiv som følge av regjeringens beslutning om ikke å inngå assosieringsavtale med EU. Protestene ble kalt Euromajdan[6], en sammenstilling av begrepene Europa og Majdan Nezalezjnosti (selvstendighetsplassen), det siste er stedet hvor demonstrasjonene begynte.