Montevideo-konvensjonen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Montevideo-konvensjonen, eller Montevideo-konvensjonen om staters rettigheter og plikter, er en internasjonal traktat fra 1933, undertegnet av stater i Nord- og Sør-Amerika. Den er kjent for å beskrive kjennetegn ved en suveren stat.[1]
I konvensjonens artikkel 1 beskrives fire forutsetninger for en stats medlemskap i det internasjonale statssystemet: 1) permanent befolkning, 2) et avgrenset territorium, 3) regjering og 4) kapasitet til å inngå forbindelser med andre stater.[2]
Forutsetningene er ansett som uttrykk for kjennetegn på en suveren stat, en måte å definere hva en stat er som kalles deklaratorisk statsteori.[3] Konvensjonen nedfelte et krav til effektivitet som forutsetning for internasjonal anerkjennelse som stat, der andre staters diplomatiske anerkjennelse kommer som uttrykk for at statsdannelsen allerede eksisterer og er i stand til å samhandle med andre stater. Det er imidlertid omdiskutert hva som ligger i de to siste kriteriene og det varierer hvordan og hvor strengt de praktiseres.[4]
Montevideo-konvensjonen ble til under Organisasjonen av amerikanske staters konferanse og ble undertegnet 26. desember 1933. Statene som undertegnet konvensjonen var Argentina, Brasil, Chile, Colombia, Cuba, Den dominikanske republikk, Ecuador, El Salvador, Guatemala, Haiti, Honduras, Mexico, Nicaragua, Panama, Paraguay, Peru, Uruguay, USA og Venezuela.[5]
Konvensjonen avtalte ellers at signatarmaktene ikke skal blande seg inn i hverandres indre anliggender eller utenrikspolitikk. Landene avtalte å ikke anerkjenne territorium vunnet ved bruk av makt og at alle tvister skal løses fredelig.[6]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
