Monkwearmouth-Jarrow Abbey
From Wikipedia, the free encyclopedia
Monkwearmouth-Jarrow Abbey er et dobbeltkloster (kloster som kombinerte et adskilt samfunn for både munker og nonner innenfor en institusjon) ved elven Wear i Monkwearmouth og ved elven Tyne i Jarrow i Tyne and Wear, England. Klosterets offisielle navn er «Klosterkirken for sankt Peter og sankt Paulus, Monkwearmouth-Jarrow». Det har siden 27. januar 2012 vært oppført på Storbritannias tentative verdensarvsliste, men søknaden ble siden lagt på hyllen etter evaluering.[1][2]
Monkwearmouth-Jarrow Abbey | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Sted | Northumberland | ||
Historiske fakta | |||
Eier(e) | English Heritage | ||
Etablert | 7. århundre | ||
Kart | |||
Monkwearmouth-Jarrow Abbey 54°54′47″N 1°22′30″V | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Klosteret ble grunnlagt i år 674 av den anglosaksiske abbeden Benedict Biscop, og klosteret var i virksomhet fram til 1545 ved oppløsningen av Englands klostre. Jarrow, som det til daglig kalles, ble et senter for angelsaksisk lærdom i nordlige England og dets fremst lærde som kom herfra var Beda. I nærhetene av ruinene av Jarrow er et museum, Bede's World, dedikert til livet og tidsalderen som Beda levde i og for å markere de angelsaksiske kulturelle prestasjonene.