Moll
toneart / From Wikipedia, the free encyclopedia
Moll (gj ty. fra lat., av mollis 'myk, mild') er et adjektiv som brukes i vestlig musikkteori om følgende: en type skala, den relative størrelsen på intervallene ters eller sekst, en av de elementære treklangene og om tonearter.
Det motsatte av moll er dur (gj ty. fra lat. durus 'hard'). Begrepene moll og dur har en lang, sammenvevd og kompleks historie i vestens musikkpraksis, -teori og -tenkning. I groveste forstand kan vi si at i vestlig kulturkrets konnoterer begrepene dur og moll til hhv "gledesfylte" og "sørgmodige" harmonier eller stemninger.[1]
Moll brukes også i overført betydning, om mørke og sørgmodige stemninger i for eksempel litteratur, kunst og lignende.