Moder Teresa av Calcutta (albansk: Nënë Tereza, født Agnes Gonxhe Bojaxhiu (albansk: Anjezë Gonxhe Bojaxhiu) 26. august 1910 i Üsküb i Det osmanske rike (i dagens Nord-Makedonia), død 5. september 1997 i Calcutta i India) var en nonne av albansk avstamming og grunnlegger av Missionaries of Charity, en katolsk kongregasjon som arbeidet blant fattige i Calcutta (nå Kolkata) og andre steder i verden.
| Moder Teresa av Calcutta Ordensgrunnlegger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Anjezë Gonxhe Bojaxhiu 26. aug. 1910[1][2][3][4]  Üsküb, Det osmanske rike | ||
| Død | 5. sep. 1997[5][1][2][3] (87 år) Calcutta, India | ||
| Beskjeftigelse | Søster | ||
| Embete | |||
| Far | Nikollë Bojaxhiu | ||
| Nasjonalitet | Albania India (1950–) Det osmanske rike Unionen India | ||
| Gravlagt | Mother House Of The Missionaries Of Charity | ||
| Utmerkelser | 29 oppføringer
Ramon Magsaysay-prisen (1962)
Templetonprisen Balzanprisen (1978) (arbeidsområde: humaniora, statsborgerskap: India) Nobels fredspris (1979)[6][7] Pacem in Terris Award Bharat Ratna (1980) Damien-Dutton Award Presidentens frihetsmedalje Kongressens gullmedalje Smilets orden Jawaharlal Nehrus pris (1969)[8] Æresborger av USA (1996) Albert-Schweitzer-Preis Pacem in Terris Award (1976) Kongressens gullmedalje (1997) Padma Shri Dronning Jelenas stororden Den nasjonale æres- og fortjenstorden Æresdoktor ved université Laval (1986)[9] Æresdoktor ved universitetet i Cambridge Æresborger av Zagreb (1990) Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet Honorary doctorate from the University of Alberta Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow Honorary Companion of the Order of Australia (1982)[10] UNESCO Prize for Peace Education (1992)[11] Order of Merit Order of the British Empire Æresdoktor ved Sorbonne[12] | ||
| Saligkåret | 19. oktober 2003 | ||
| Helligkåret | 4. september 2016 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 5. september | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobels fredspris 1979 |
Mor Teresa ble helligkåret av pave Frans den 4. september 2016 på Petersplassen, dagen før Mor Teresas 19. dødsdag. Til helligkåringsmessen møtte rundt 130 000 pilegrimer, blant dem flere statsoverhoder. Pave Frans erklærte at den nye hellige ikke skal kalles «den hellige Teresa», slik det er vanlig, men beholde tittelen «Mor» og kalles «den hellige Mor Teresa».
Hun mottok Templetonprisen i 1973, Nobels fredspris i 1979 og Indias høyeste sivile utmerkelse, Bharat Ratna, i 1980. I 1996 ble hun æresborger i USA, en æresbevisning som bare har blitt seks andre personer til del. Etter hennes død fravek pave Johannes Paul II den generelle regelen om at en saligkåringssak ikke kan startes før fem år etter en persons død, slik at den kunne starte allerede i 1999. Den 19. oktober 2003 forrettet han ved saligkåringsmessen på Petersplassen, samme dag som han feiret 25-årsjubileum som pave. I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun vil bli helligkåret i en seremoni i september 2016.[13]
Tidlig liv
Agnes Gonxhe Bojaxhiu ble født i en katolsk albansk familie i Shkup (Skopje), dengang i Det osmanske riket, i dag hovedstad i Nord-Makedonia. Faren, Nikolla Bojaxhiu, som opprinnelig var fra Kosova (Gjakova), var en vellykket forretningsmann. Moren Dranafile Bojaxhiu var fra Albania og Teresa var den yngste av fem søsken.
Det lille som er kjent om hennes første år kommer fra det hun selv har fortalt. Hun følte fra tolvårsalderen et kall til å hjelpe fattige, og bestemte seg for å bli misjonær i India. På denne tiden var hun med i en ungdomsgruppe i sin lokale menighet. Da hun var atten år gammel fikk hun tillatelse fra Den hellige stol til å slutte seg til Søstrene av Loreto, en irsk kongregasjon som drev misjonsarbeid i Calcutta.
Hun valgte denne kongregasjonen fordi deres hovedoppgave var å sørge for utdannelse for piker. Etter noen måneders opplæring i Dublin ble hun sendt til Darjeeling som novise. I 1931 avla hun sine første løfter, og tok navnet Mary Teresa til ære for Teresa av Avila og Teresa av Lisieux. I mai 1937 avla hun evige løfter.
Fra 1939 til 1948 underviste hun i geografi og katekese ved St. Mary' High School i Calcutta. I 1944 ble hun rektor ved skolen. Hun fortalte senere at fattigdommen hun så overalt gjorde sterkt inntrykk på henne. I september 1946 følte hun et kall til å «tjene Gud blant de fattigste av de fattige».
Hun fikk tillatelse fra pave Pius XII til å forlate sin kommunitet og leve uavhengig av kongregasjonen. Etter et kort kurs hos Medical Mission Sisters i Patna reiste hun tilbake til Calcutta, og fikk bolig hos De fattiges små søstre. Hun åpnet en utendørsskole for hjemløse barn, og samlet sammen frivillige til å drive den. Både kirkelige organisasjoner og kommunale myndigheter gav finansiell støtte.
Grunnleggelsen av Missionaries of Charity
I oktober 1950 fikk hun Den hellige stols tillatelse til å grunnlegge en egen orden. Den ble opprinnelig kalt Bispedømmekongregasjonen for bispedømmet Calcutta, men fikk snart navnet Missionaries of Charity (M.C.). Hun fikk som leder tittelen Moder, den vanlige benevnelse av den som leder en søsterkommunitet. Hennes egen beskrivelse av kongregasjonen var at den skulle arbeide for «de sultne, de nakne, de hjemløse, de forkrøplede, de blinde, de spedalske, alle de i samfunnet som føler seg uønsket, uelsket og uten noen som tar hånd om seg, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir utstøtt av alle».
Med assistanse fra indiske embetsmenn fikk hun ta over et nedlagt hindutempel, som ble gjort om til Kalighat hospice for døende. Snart etter opprettet hun enda et hospice, Nirmal Hriday («Det rene hjerte»), et leprosarium kalt Shanti Nagar («Fredens by») og et barnehjem. Kongregasjonen tiltrakk seg nye kall og økonomiske bidrag, og i løpet av 1960-årene ble det åpnet barnehjem og leprosarier over hele India.
I 1965 gav pave Paul VI henne tillatelse til å spre ordenen til andre land. Nye hus ble åpnet en rekke steder; først Venezuela, Roma, Tanzania og deretter i mange land i Asia, Afrika og Europa. Kongregasjonen har siden 2002 et hus i Bergen.
Internasjonalt ry
Moder Teresas arbeid inspirerte andre, og i 1963 ble Missionaries of Charity Brothers grunnlagt. I 1976 kom en kontemplativ gren. Det finnes også tre legordener: Co-Workers of Mother Teresa, Sick and Suffering Co-Workers og Lay Missionaries of Charity. Ettersom kongregasjonen trengte hjelp fra prester grunnla hun i 1981 Corpus Christi-bevegelsen, som rekrutterer prester til perioder med tjeneste for kongregasjonen.
I begynnelsen av 1970-årene var Moder Teresa blitt verdenskjent. Malcolm Muggeridge laget i 1969 dokumentarfilmen Something Beautiful, og i 1971 gav han ut boken ved samme navn. Muggeridge har fortalt at de filmet under svært dårlige lysforhold, og regnet med at filmen ville være ubrukelig. Da den ble fremkalt viste det seg at belysningen var helt perfekt. Muggeridge mente selv av dette skyldtes et «guddommelig lys» fra Moder Teresa; mer skeptiske medlemmer av filmteamet tilskrev det til en ny type Kodak-film som ble brukt. Uansett konverterte Muggeridge senere til katolisismen.
Da hun i 1979 mottok Nobels fredspris ønsket hun ikke å delta på den seremonielle banketten. I stedet ba hun om at de omkring 6000 amerikanske dollar den ville kostet skulle sendes til fattige i India. Under prisutdelingen ble hun spurt hva man kan gjøre for å fremme verdensfred, og hun svarte «gå hjem og elsk din familie».
I 1982 klarte hun å overtale israelere og palestinere, som kjempet i Beirut, til å inngå en våpenhvile som varte lenge nok til at 37 psykisk utviklingshemmede pasienter ved et sykehus kunne evakueres. Hun er en av ytterst få personer som har oppnådd å få innvilget en slik våpenhvile.
Priser og utmerkelser
De viktigste priser og utmerkelser som ble tildelt henne var:
- 1971 – Pave Johannes XXIIIs fredspris, gitt av Paul VI
- 1971 – Kennedyprisen
- 1972 – Nehruprisen
- 1975 – Den internasjonale Albert Schweitzer-prisen
- 1979 – Nobels fredspris
- 1979 – Balkanprisen
- 1981 – Haïtis Legion d'Honneur, gitt av Jean-Claude Duvalier
- 1985 – United States Presidental Medal of Freedom, gitt av Ronald Reagan
- 1994 – Congressional Gold Medal, gitt av den amerikanske kongressen
- 1996 – Æresborger i Amerikas forente stater
Hun ble også hedret med den indiske offisielle sivile utmerkelse Padma Shri for sin innsats.
Universitetshospitalet Moder Teresa-hospitalet i Tirana i Albania er oppkalt etter Moder Teresa.
Helseproblemer og død
I 1983 hadde hun et hjerteinfarkt i Roma, under et besøk hos pave Johannes Paul II. I 1989 kom et nytt infarkt, og hun fikk operert inn en pacemaker. Hjerteproblemene kom tilbake i 1991, da hun fikk lungebetennelse under et opphold i Mexico. Allikevel klarte hun samme år å åpne et nytt ordenshus i Tirana i Albania.
På grunn av helsetilstanden tilbød hun seg å tre av som leder for kongregasjonen. Det ble utført en hemmelig avstemning, og samtlige søstre unntatt henne selv stemte for å beholde henne som leder, noe hun aksepterte.
I april 1997 falt hun og brakk kragebenet. Samme år ble hun angrepet av malaria, og svikt i venstre hjerteklaff. Selv om hjerteoperasjonen var vellykket, var det klart at hennes helse var meget dårlig. Den 13. mars 1997 gikk hun av som leder for kongregasjonen, og 5. september samme år døde hun, ni dager etter sin 87-årsdag.
På det tidspunkt hvor hun døde hadde Missionaries of Charity over 4000 søstre, en mannlig gren med 300 brødre, over 100 000 legmedhjelpere og 610 institusjoner fordelt på 123 land.
Den indiske regjeringen innvilget statsbegravelse med fulle æresbevisninger, noe som normalt bare gis til presidenter og statsministere.
Saligkåring
Hennes saligkåringssak ble åpnet før det hadde gått fem år fra hennes død, ettersom pave Johannes Paul II mente det var riktig å fravike den generelle regelen. For å bli saligkåret trengs et dokumentert mirakel. I 2002 anerkjente paven et mirakel.[14] Den indiske kvinnen Monica Besra hadde blitt kurert for en kreftsvulst i underlivet, etter å ha bedt om Moder Teresas forbønn og lagt en medaljong med bilde av henne over svulsten. Hun hevdet selv at en lysstråle kom ut fra bildet og fjernet svulsten; kommisjonen tok ikke stilling til dette, men konstaterte at det ikke fantes noen medisinsk forklaring på at en svulst som var dokumentert med røntgenbilder og andre metoder plutselig forsvant. Besras mann nektet for at det var et mirakel, og avgjørelsen var kontroversiell i India.
I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun skulle helligkåres i en seremoni i september 2016, etter at et andre mirakel har blitt anerkjent. En brasiliansk mann med hjernesvulst skal ha blitt mirakuløst helbredet etter at familien bad Teresa gå i forbønn for ham før han ble frisk uten at legene kunne forklare det som hadde skjedd.[13]
Kritikk mot Moder Teresa
 |
Det har også kommet kritikk mot Moder Teresa fra flere hold. Det er særlig tre personer, den indiske legen Aroup Chatterjee og de britiske journalistene Christopher Hitchens og Tariq Ali som har presentert kritikken. Kritikken har i stor grad blitt presentert gjennom journalistenes dokumentarfilm Hell's Angel og deres bok The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, samt Chatterjees bok The Final Verdict. Christopher Hitchens har beskrevet hennes kongregasjon som en kult som fremmet lidelse, og ikke gjorde noe for å hjelpe de fattige.
Etter at Indira Gandhi suspenderte borgerrettighetene i India i 1975, uttalte Moder Teresa seg fordelaktig om det. Dette ble sett som er resultat av båndet mellom henne og Kongresspartiet, og hun ble kritisert fra mange kanter, inkludert i katolsk media utenfor India.
I 1981 mottok hun Legion d'Honneur fra Haitis diktator Jean-Claude Duvalier, og uttalte seg positivt om ham; hun sa blant annet at han «elsket de fattige». Etter at Duvalier ble avsatt viste det seg at han hadde stjålet flere millioner dollar fra det fattige landets statskasse.
Charles Keating, som i 1980-årene stjal mer enn 252 millioner dollar i Savings and Loan-skandalen, donerte 1,25 millioner til Moder Teresas arbeid. Hun skrev til retten og ba om nåde for ham, og da anklageren ba henne betale tilbake pengene nektet hun å gjøre dette.
Da redaktøren for det britiske legetidsskriftet The Lancet, Robin Fox, besøkte Calcutta i 1991, beskrev han den medisinske behandlingen på kongregasjonens institusjoner som «tilfeldig». Søstre og legmedhjelpere uten medisinsk utdannelse måtte ta medisinske avgjørelser på grunn av mangelen på leger. Han kritiserte spesielt at man ikke skilte mellom kurerbare og terminale pasienter, slik at de som ellers kunne overlevd ble liggende uten nødvendig tilsyn. Av positive ting nevnte han at hygienen var god, at sårstell ble profesjonelt utført og at søstrene var omsorgsfulle. Men han var sjokkert over mangelen på hjelp til smertelindring.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
