Militære grader i Norge er systemet uniformert militært personell bruker for ranginndeling i Forsvaret og i andre etater der militært personell tjenestegjør.
Frem til 1927 hadde man i Norge et system som ligner på det man har i nesten alle andre land med to separate karriereveier:
- Underoffiser, forblir det meste av karrieren i funksjon som lagfører og som nestkommanderende troppsbefal, og de er dermed de som fører soldatene.
- Offiser, som er akademisk utdannet, og som starter karrieren med noen år som troppssjef for å få praktisk erfaring, men som har fokus rettet mot kommando og stabsarbeid på høyere nivåer.
I Norge var det allikevel en forskjell; underoffiserer måtte ha utdannelse i form av underoffisersskolen som var omtrent den eneste gratisutdannelsen i Norge. Dette var svært viktig for utdanning i Bygde-Norge. Det er for eksempel blitt påpekt at de fleste ordførere i perioden etter at formannskapslovene ble innført i 1837 var underoffiserer, som stort sett ble rekruttert fra det litt øvre bondesjiktet. I Norge var underoffisersgradene (etter 1800): korporal (først og fremst vernepliktige), sersjant, furér, kommandérsersjant og fanejunker. Alle kommandérsersjanter med mer enn 5 års tjeneste i stillingen fikk forfremmelse til en junkergrad. Titlene var: fanejunker i infanteriet og øvrige våpenarter/avdelinger, stykkjunker i artilleriet, standardjunker i kavaleriet, og stabsfanejunker i generalstaben, eller som rådgiver til generalitet. Junkergradene var i stor grad sett som honorærgrader.
Da Hærordningen av 1927 ble innført forsvant gradene furér, kommandérsersjant og fanejunker, mens korporal og sersjant ble beholdt. I praksis ble da underoffiserskorpset avviklet.[1] Man innførte da også en "enhetsbefalsordning" med hovedprinsipp om at befal skulle gjennomgå en felles grunnleggende befalsopplæring innenfor de enkelte våpen, og all videregående befalsopplæring bygde på denne felles grunnleggende opplæringen.[2]
Gradene oversersjant og stabssersjant (og tilsvarende i luftforsvar og sjøforsvar) ble innført etter 2. verdenskrig da erfaringene fra krigen viste at det var nødvendig med erfarne underoffiserer som ble værende på forholdsvis lavt kommandonivå.[trenger referanse] Gradene opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant.[3]
Fra 1975 og frem til 1. januar 2016 hadde Forsvaret en befalsordning, og derigjennom gradssystem for befal, som var besluttet av Stortinget igjennom St.prp. nr. 56 (1996-97) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den norske befalsordningen var unik i den vestlige tradisjonen siden den savnet et underoffiserskorps, men fra 1. januar 2016 innførte Norge en ny ordning for militært personell, og gjeninnførte da et underoffiserskorps.[4]
- Se utdypende artikkel: Militærordningen
Stortinget vedtok 12. juni 2015 enstemmig den nye ordningen for militært personell, Militærordningen.[5] Fra 2016 har Forsvaret to karrierestiger for sine militært ansatte. Det er én offisersøyle for personell med krigsskoleutdanning eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs, og én spesialistsøyle for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse.[6]
Militærordning er en felles ordning for alt militært personell, bestående av fire elementer: tilsettings-, disponerings-, avansements- og utdanningsordning. 1. januar 2016 ble tilsettingsordningen implementert, hvor alle som hadde en offisersgrad ble innplassert i OF-søylen, mens sersjanter/kvartermestere og vervede (grenaderer/matroser) ble innplassert i OR-søylen. Deretter startet arbeidet med å konvertere mellom karrieresøylene basert på den enkeltes kompetanse og Forsvarets behov, noe som i all hovedsak innebærer konvertering fra OF til OR.[7]
Andre grader (OR) 1-9
Grenaderer og konstabler har i den nye ordningen fire grader (OR-2 til OR-4), i motsetning til to tidligere. De som er inne til førstegangstjeneste vil ikke lengre benytte visekorporal, men vil få gradene menig/flysoldat og ledende menig/ledende flysoldat.[8]
De første sersjantmajorene, flaggmesterene, kommandérsersjantene og orlogsmesterene i Forsvaret ble utnevnt tidlig i 2016.[9][10][11] Deres rolle som de første av OR-9 og OR-8 grad var å rådgi og bistå ledelsen under innføringen av den nye ordningen, samt sikre etablering av en sunn kultur innad i korpset og i sin respektive forsvarsgren. De skulle også bidra til å motvirke at ordningen skapte et klasseskille mellom spesialist- og offiserskorpsene, men i stedet bidra til å skape en gjensidig tillit og respekt i hele organisasjonen.[9]
Under vises en tabell med gjeldende grader for OR 1 til 9.[6][12]
| Vernepliktige | Grenaderer (Hær/Luft) / Konstabler (Sjø) | Befal | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| OR1 | OR1+ | OR2 | OR3 | OR4 | OR5 | OR5+ | OR6 | OR7 | OR8 | OR9 | |
| Hæren[13] |  |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Menig | Ledende menig | Visekorporal | Visekorporal 1. klasse | Korporal | Sersjant | Sersjant 1. klasse | Oversersjant | Stabssersjant | Kommandérsersjant | Sersjantmajor | |
| Luftforsvaret |  |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Flysoldat | Ledende flysoldat | Visespesialist | Spesialist | Ledende spesialist | Sersjant | Vingsersjant | Oversersjant | Stabssersjant | Kommandérsersjant | Sersjantmajor | |
| Sjøforsvaret |  |
 |
.png) |
.png) |
.png) |
.png) |
.png) |
 |
 |
 |
 |
| Menig | Ledende menig | Visekonstabel | Ledende visekonstabel | Konstabel | Kvartermester | Senior kvartermester | Skvadronmester | Flotiljemester | Orlogsmester | Flaggmester | |
Offiser (OF) 1-9
| Offiser | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Offiser | Stabsoffiser | Generalitet | ||||||||
| OF1 | OF2 | OF3 | OF4 | OF5 | OF6 | OF7 | OF8 | OF9 | ||
| Hæren |  |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Fenrik | Løytnant | Kaptein/rittmester | Major | Oberstløytnant | Oberst | Brigader | Generalmajor | Generalløytnant | General | |
| Luftforsvaret | |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Fenrik | Løytnant | Kaptein | Major | Oberstløytnant | Oberst | Brigader | Generalmajor | Generalløytnant | General | |
| Sjøforsvaret |  |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
| Fenrik | Løytnant | Kapteinløytnant | Orlogskaptein | Kommandørkaptein | Kommandør | Flaggkommandør | Kontreadmiral | Viseadmiral | Admiral | |
De ulike underoffisertitlene er litt forvirrende da de også må sees i sammenheng med de forskjellige hærordninger og de ulike våpenarter.
- Hærordningen av 1889
- Hærordningen av 1909
- Hærordningen av 1911 Gjenopprettet Hærens regimentstruktur med tre dragonregimenter, tre artilleriregimeter og territorielle infanteriregimenter i hele landet (også i de tre nordligste fylkene). Hvert regiment bestod av to linjebataljoner og én landvernsbataljon. I henhold til ordningen skulle Hæren administrativt deles inn i seks distriktskommandoer (D.K.), og mobilisere til sammen til seks kombinerte infanteribrigader. Fra 1916 ble brigadene utvidet til seks divisjoner underlagt hvert respektive distrikt, med to feltbrigader hver.
- Hærordningen av 1927 Avviklet underoffiserskorpset og underoffiserskolene, siste opptaksår var 1927 og avslutningskullet ble uteksaminert i 1931. Konseptet om "enhetsbefal" ble innført. Graden sekondløytnant ble erstattet av fenrik. Divisjonene skulle fra 1933 kun sette opp én kombinert feltbrigade.
- Hærordningen av 1977 Søkte å rendyrke "enhetsbefalsordningen" ved avvikling av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst.
Tidligere norske militære grader før 1930
Hæren
- Furer
- Kommandérsersjant
- Junkergrader:
- Fanejunker (Infanteri, Ingeniørkorps, Signalkorps, Sanitetskorps, Transportkorps, Trenkorps, Veterinærkorps, Militærpoliti, Intendantur, og Hærens Flyvåpen)
- Standartjunker (kavaleri)
- Stykkjunker (artilleri)
- Stabsfanejunker (generalitetet)
- Sekondløytnant
- Premierløytnant
Marinen
- Konstabel 3. klasse
- Konstabel 2. klasse
- Konstabel 1. klasse
- Underoffiser 5. grad
- Kanonskytter med over 3 års tjeneste
- Kvartermester som utfører underoffiserstjeneste
- Undermekaniker
- Minehåndverker med over 10 års tjeneste
- Menig som utfører underoffiserstjeneste
- Utskreven maskinist som utfører underoffiserstjeneste
- Utskreven kvartermester som utfører underoffiserstjeneste
- Underoffiser 4. grad
- Underkanoner
- Båtsmannsmath
- Musikunderoffiser av 4. grad
- Sanitetsunderoffiser av 4. grad
- Underfurer
- Underminør
- Undermaskinist
- Våpenhåndverker av 3. kl.
- Skipbygningshåndverker av 3. kl.
- Underfyrverker
- Mekaniker av 2. kl.
- Ulønnet underoffiser av håndverkskorpset
- Underoffiser 3. grad
- Kanoner
- Båtsmann
- Musikunderoffiser av 3. grad
- Sanitetsunderoffiser av 3. grad
- Furer
- Minør
- Maskinist
- Våpenhåndverker av 2. kl.
- Skipbygningshåndverker av 2. kl.
- Fyrverker
- Mekaniker av 1. kl.
- Underoffiser 2. grad
- Overkanoner
- Høybåtsmann
- Musikunderoffiser av 2. grad
- Kompanisersjant
- Sanitetsunderoffiser av 2. grad
- Overfurer
- Overminør
- Overmaskinist
- Våpenhåndverker av 1. kl.
- Skipbygningshåndverker av 1. kl.
- Overfyrverker
- Overmekaniker
- Underoffiser 1. grad (ble løytnanter i 1916)
- Stabssersjant/Korpssersjant
- Artilleriassistent
- Mineassistent
- Takkelassistent
- Skipsbygningsassistent
- Sanitetsassistent
- Intendanturassistent
Kilde:[14]
Tidligere norske militære grader mellom 1930 og 1977
Krigsskole:
Hæren:
- Menig i særklasse
- Oversersjant
- Artillerisersjant (Tilsvarte Stabssersjant i artilleriet.)
- Stabssersjant
Sjøforsvaret:
Luftforsvaret:
Tidligere norske militære grader mellom 1977 og 2016
- Grenader og Matros
- UB-korporal
- Utskrevet befalselev (UB)
- Befalsskoleelev
- Sivilt personell
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
