Tornedalsfinsk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tornedalsfinsk eller meänkieli er det språket som utviklet seg i den delen av den finskspråklige Nordkalotten som fortsatt var en del av Sverige etter at Finland ble en del av Russland etter finskekrigen i 1809. Selve ordet meänkieli betyr «vårt språk». Fra gammelt av ble dette navnet brukt av tornedalinger som skille mellom språket i Tornedalen («vårt språk») og vanlig finsk i Finland.
Tornedalsfinsk | |||
---|---|---|---|
meänkieli | |||
Brukt i | Sverige,[1] Finland[2] | ||
Region | Tornedalen | ||
Antall brukere | 109 579[3] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-samisk Østersjøfinsk Finsk Vestfinsk Peräpohjola Meänkieli | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-3 | fit | ||
Glottolog | torn1244 | ||
![]() ![]() |
Det er vanskelig å si hvor mange som snakker språket, anslagene varierer mellom 25 000 og 70 000 personer.
Tornedalsfinsk oppsto som følge av at det som tidligere var en finsk dialekt i Tornedalen, ikke utviklet seg sammen med resten av det finske språket på finsk side gjennom stadig standardisering de siste 200 årene. Dermed begynte tornedalsfinsk å skille seg stadig mer ut fra det standardiserte finske språket i Finland, både grammatikalsk og leksikalsk. I tillegg har både svensk og samisk språk hatt en stadig større innflytelse på tornedalsfinsk, gjennom en målrettet forsvenskningspolitikk de siste hundre årene, hvor svensk var det eneste skolespråket.