Finskekrigen
krig mellom Sverige og Russland i 1808-1809 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Finskekrigen[lower-alpha 1] er betegnelsen på krigen som ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra februar 1808 til september 1809. Bakgrunnen for konflikten var først og fremst Napoleonskrigene, der Sverige var alliert med Storbritannia, mens Russland på det tidspunktet var tvunget inn i en allianse med Frankrike. Russlands fremvekst som en europeisk stormakt og Sveriges relative tilbakegang var også en viktig faktor bak krigen. Det samme var Russlands behov for å sikre hovedstaden St. Petersburg som lå utsatt til mot det karelske nes.
Etter halvannet år med stridigheter vant Russland krigen, hvilket blant annet førte til etableringen av Storfyrstedømmet Finland under Russlands kontroll. For Sverige var utgangen at «riket ble delt», ettersom de østlige provinsene måtte avgis. Følgen av krigen var at Sverige mistet ¼ av sin befolkning og ⅓ av sitt landområde, som også innbefattet store områder med svenskspråklige. Krigen førte også til at den svenske kong Gustav IV Adolf ble avsatt. Den svenske riksdagen vedtok en ny grunnlov til erstatning for den gustavianske forfatningen fra 1772, og Huset Bernadotte ble etablert som Sveriges kongehus i 1818.
Sveriges tap av Finland ledet til at landet søkte territorial kompensasjon i form av kontroll over Norge, noe som delvis lyktes etter invasjonen i Norge i 1814. Den strategiske situasjonen i det nordlige Europa ble endret, og den svensk-norske nøytralitetspolitikken reduserte spenningen mellom Russland, Danmark og de forenede kongeriker Sverige og Norge. Ved 200-årsmarkeringen av krigens slutt i 2009 var det en rekke minnemarkeringer, i Sverige benevnt som Märkesåret 1809.