Skytesport som utøves mot fallmål From Wikipedia, the free encyclopedia
Metallsilhuettskyting er en skytesport hvor man skyter på stålmål som skal forestille dyr på forskjellige avstander. I Norge administreres sporten av Norges Metallsilhuettforbund (NMF), som er internasjonalt tilknyttet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU). Metallsilhuett skytes frihånd med grovkalibret rifle uten støtte ut til 500 meter, og med grovkalibret pistol fra liggende skytestilling ut til 200 meter. Konkurranser arrangeres også for luft og svartkruttvåpen.[1] Målene som brukes er utformet som værer, kalkuner, griser og høner, som er skalert og plassert på bestemte avstander.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Bakgrunnen til metallsilhuettskyting kan spores tilbake til 1914 i Mexico da man på veddemål skjøt på levende dyr bundet fast ute i terrenget med rifle. Opprørslederen Pancho Villa og mennene hans raidet landsbyer og rancher i den nordlige staten Chihuahua i Mexico, og ved en anledning da bandittene hadde oppnådd avstand til det forfølgende «yankee»-kavaleriet raidet de en ranch med mange dyr hvor de slo seg ned i omtrent 14 dager og festet. På dette tidspunktet skal det ha oppstått en krangel blant bandittene om hvem som var den beste skytteren. Gruppelederen Juan Martinez bestemte da at det skulle avholdes en skytekonkurranse med to levende dyr hvor rivalene skjøt annenhver inntil en av dem traff og ble kåret som vinner. Skytingen ble populær, og snart ble det brukt kyllinger, sauer og geiter som ble bundet fast. Etter den meksikanske revolusjon returnerte villistene til gårdene sine over hele Mexico med en ny sport som ble utøvd under fiestaene de kommende tiårene. Etter en stund begynte man å bruke både rifler og håndvåpen.[2]
«Siluetas metalicas» ble innført ved at man etterhvert gikk over til dyrefigurer i metall. Den første offisielle konkurransen i metallsilhuettskyting ble arrangert i 1948 i Mexico by. Skyting på levende dyr fortsatte i noen utkanter frem til sent på 1950-tallet, vanligvis i forbindelse med en fiesta. I 1960 innførte man de nåværende metallskivene av høns, gris, kalkun og bukk. I 1952 ble forbundet Silhuetas Metallicas Nacionales grunnlagt i Mexico by av Don Gonzalo Aguilar som også hadde stått bak som arrangør av den første offisielle konkurransen i 1948. Målene skulle da forestille kyllinger (gallinas) på 200 m, kalkuner (gualotes) på 385 m og bukker (borregos) på 500 m. Det skulle gå flere år før grisen (javelina) ble tatt i bruk.[2]
I 1960 innførte man de nåværende metallskivene av høns, gris, kalkun og bukk. Tidlig på 1960-tallet var sporten bra organisert, særlig i Nord-Mexico hvor man hadde Le Liga del Norte. Stevnene fikk etterhvert besøk av mange amerikanere som regelmessig reiste over Rio Grande for å delta i metallsilhuettstevner.[2]
På slutten av 1960-årene ble skyteformen introdusert i USA. Den første skytebanen i USA konstruert for metallsilhuettskyting ble bygd i 1967 i byen Nogales i Santa Cruz County, Arizona. Det første formelle metallsilhuett-riflestevnet i USA ble arrangert av Tucson Rifle Club den 18. april 1968,[3] mens det første formelle metallsilhuett-pistolstevnet i USA ble arrangert den 20-21. september 1975.[3] Selv om metallsilhuett-konkurranser i utgangspunktet hadde blitt skutt med rifle, så ble konkurranser med håndvåpen også innført ettersom det er tillatt å jakte med håndvåpen i de fleste stater i USA. I 1973 ble National Rifle Association of America (NRA) involvert i sporten. I midten av 1970-årene hadde metallsilhuettskyting med pistol overgått rifleskytingen i popularitet.[4] I 1975 i Tucson i Arizona møttes kjente pistolskyttere som Lee Jurras and Harry Sanford (fra Auto Mag), Jeff Cooper, Dean Grennell, George Nonte, J. D. Jones, Hal Swigget, Ray Chapman og Elgin Gates. Ut ifra stevnet disse hadde oppstod senere det amerikanske forbundet International Handgun Metallic Silhouette Association (IHMSA) som ble grunnlagt i 1976.[5]
Det første metallsilhuettstevnet i Norge ble arrangert i 1978 av Morten Nilsen.[6] Metallsilhuettskyting ble så lansert i Norge i 1979 av Norges Forbund for Praktisk Skyting (NFPS). NFPS arrangerte blant annet norgesmesterskap i metallsilhuettpistol i 1979, 1980 og 1981.[4]
I 1981 ble Norges Metallsilhuettforbund (NMF) stiftet, og Norge var det første landet som arrangerte europamesterskap på Løvenskioldbanen i 1986, noe som ble gjentatt i 1988. Frem til 1992 fulgte Norges Metallsilhuettforbund IHMSA sitt regelverk.[7][8]
I 1992 ble det internasjonale forbundet International Metallic Silhouette Shooting Union (IMSSU) etablert som en respons på at konkurransereglene hadde begynt å bli forskjellige rundt om i verden.[9] Den europeiske underorganisasjonen heter Association Européenne de Tir sur Silhouettes Métalliques (AETSM).[10]
Sporten organiseres i dag internasjonalt av IMSSU hvor Norges Metallsilhuettforbund er medlem. I 1993 ble NMF godkjent som skytterorganisasjon.
Skytterne deles inn i etter ferdighets i klasser, hvor «INT» (internasjonal) er rangert høyest, deretter «MAS» (master, kun for rifle), «A» og «B».
Et stevne består av 40, 60 eller 80 skudd. I et 40 skuddsstevne skytes det på 5 målgrupper i serier med fem skudd på 2 minutter for rifle og 2,5 minutter for pistol på fire kjente avstander. Det konkurreres i egne klasser for rifle og pistol, som igjen er inndelt i kategorier for luftvåpen, fin- og grovkaliber. Hver målgruppe må skytes fra venstre mot høyre, og i tilfelle bom må man gå videre til neste mål. Poeng telles for alle falne mål, man får altså ikke poeng for treff dersom skiven ikke faller. Ettersom det skytes på forskjellige avstander er det nødvendig med justering av siktene, noe som er med på å øke vanskelighetsgraden siden skytteren må ta høyde for kulens ballistikk. Særlig metallsilhuett for rifle er kjent for å være en øvelse hvor det er vanskelig å oppnå maksimal poengsum.
Grovkaliber benytter skiver i fullskala størrelse, og er som regel laget av herdet stål med tykkelse mellom 9.5 mm til 12 mm (3⁄8 tomme til 1⁄2 tomme).
Finkaliber benytter fullskala skiver, samt skiver nedskalert til 1⁄2, 3⁄8, 1⁄5 og 1⁄10 (50 %, 37,5 %, 20 % og 10 %).[trenger referanse] Finkaliberskiver er som regel laget av herdet stål eller vanlig konstruksjonsstål[trenger referanse] med tykkelse mellom 5 mm til 6 mm (3⁄16 tomme til 1⁄4 tomme).
Luftvåpen benytter skiver nedskalerte til 1⁄5 eller 1⁄10, og er som regel laget av vanlig konstruksjonsstål med tykkelse 3 mm (1⁄8 tomme). Det finnes også skiver for luftvåpen i aluminium.
For å muliggjøre arrangering av stevner på skytebaner med begrenset avstand kan det benyttes reduserte figurer.[trenger referanse] Den reduserte figuren skal da dekke et vinkelmål som er proporsjonalt med endringen i avstand, altså samme antall milliradianer (mrad) eller bueminutt (MOA) som den originale figuren.
| Kylling | Gris | Kalkun | Bukk | |
|---|---|---|---|---|
| Bredde | 330 mm | 560 mm | 480 mm | 810 mm |
| Høyde | 280 mm | 360 mm | 580 mm | 690 mm |
Skivene males eller sprayes mellom hver skyting, som oftest hvit, eventuelt svart eller en annen farge som gir god kontrast mot bakgrunnen.[trenger referanse]
Det er fem internasjonale rifleøvelser.[11] Det er meget strenge krav til mål og vekt på utstyret.
Metallsilhuettskyting med rifle skytes som hovedregel stående på frihånd uten støtte, hvilket vil si at det ikke er tillatt med bruk av kunstige støtter eller at våpenet berører bakken, bruk av spesielle hansker, jakker, stropper og lignende, eller å støtte armene mot resten av kroppen. Et unntak fra frihåndsskyting er konkurranser for svartkruttrifler, hvor enkelte konkurranser tillater skytestokk.
Grovkalibret rifle skytes fra 200-500 m, mens finkalibret rifle skytes fra 40-100 m.
| Våpen | Høne | Gris | Kalkun | Vær | Skala |
|---|---|---|---|---|---|
| Grovkalibret rifle | 200 m | 300 m | 385 m | 500 m | Fullskala |
| Finkalibret rifle | 40 m | 60 m | 77 m | 100 m | 1⁄5 |
Siktemidler på rifler i metallsilhuettskyting er som regel kikkertsikte. Det er viktig at siktet kan justeres slik at man kan kompensere for kulefall på lengre avstander, og det er da vanligst med et enkelt retikkel og utvendig justerbare ratt fremfor retikkel med streker. Parallaksejustering er også viktig. Det er ekstra viktig at siktet har lav vekt dersom man skal konkurrere i en klasse med vektbegrensning. Eksempler på vanlige forstørrelser er 6-18x, 6,5-20x eller 6-24x. Toppskyttere bruker gjerne kikkerter med fast forstørrelse på 24-ganger eller mer, men for nybegynnere kan så høy forstørrelse være en utfordring. Stort synsfelt er en stor fordel for å unngå å skyte på feil skive, samt at skytestillingen i metallsilhuett ofte kan bli ustødig.
Viktige betraktninger for valg av kaliber er å finne en balanse mellom lite rekyl og nok bevegelsesmengde til å velte de tunge stålmålene, hvilket særlig kan være en utfordring med bukken på 500 meter. Bevegelsesmengden til en patron kan regnes ut ved å gange kulevekt med hastighet, for eksempel vil bevegelsesmengden til en 7 gram kule i 300 m/s være lik 7/1000·300=2.1 newtonsekund. I grovrifle kreves det vanligvis kaliber med minimum 6 mm kulediameter. Noen vanlige riflepatroner i metallsilhuett er blant annet .243 Winchester, 6mm Remington, 6mm BR, .260 Remington, 6,5 mm Creedmoor, 6,5×55 mm, 6,5x47, 6.5 TCU, .270 Winchester, 7mm-08 Remington, 7mm BR Remington, 7mm TCU, 7x57mm, .30 TC, .308 Winchester, og .30-06 Springfield. Dette er patroner som også brukes til blant annet jakt på hjortedyr, bane- og benkeskyting. Enkelte forbund eller øvelser[bør utdypes][trenger referanse] har regler om at man bare kan benytte patroner som er allment tilgjengelige, altså ingen villkattpatroner. I det amerikanske NRA-mesterskapet i silhuettrifle i 2014 var .260 Rem den mest brukte patronen.[12]
Metallsilhuettpistol skytes med forskjellige våpentyper i ulike klasser. Eksempler på kjente metallsilhuettpistoler er Thompson Contender og Tanfoglio Thor (begge knekkmekanisme), og Remington XP-100 (sylinderlås).
Skytestilling med håndvåpen kan enten være «fri» eller «stående».
Håndvåpen (pistol og revolver) skytes det som regel med fri skytestilling, men det er ikke tillatt med bruk av kunstige støtter eller at våpenet berører bakken. Det er ikke tillatt å bruke spesielle hansker, jakker, reimer, stropper og lignende. I praksis skyter de fleste liggende i såkalt «Creedmore»-stilling, som vil si at man ligger på ryggen med bøyde knær og støtter våpenet mot leggen, mens hånden som holder våpenet hviler mot låret. Føttene er plantet noe bredt (cirka skulderbredde) og knærne møtes, slik at bena former et triangel. Et tredje støttepunkt oppnås ved at albuen hviler mot bakken. Den andre hånden brukes for å støtte hodet slik at man ligger behagelig og kan sikte. «Sidewinder» skiller seg ved at man legger begge knærne over mot ene siden, og støtter våpenet mot utsiden av låret/kneet. «Dead frog»-varianten skiller seg ut ved at man skrever med bena og støtter våpenet mot innsiden av kneet/låret.
Stående skytestillinger er «tacogrep» (engelsk taco hold) en populær variant hvor man holder pistolen bare omtrent 70-90 mm foran øyet, og støtter med svak hånd rundt pipen som om man holder en taco. «Omvendt taco» (engelsk reverse taco hold) er samme stilling bortsett fra at svakhånd holdes opp ned som om man drikker fra en flaske. Med taco og omvendt taco har man så kort øyeavstand at man kan bruke et vanlig kikkertsikte beregnet på rifle. Weaver eller isosceles brukes også av noen, og da blir avstanden mellom øye og sikte gjerne rundt 400 mm slik at man eventuelt må bruke et spesielt kikkertsikte med lang øyeavstand. Ettersom det skytes på avstander fra 50 til 200 meter er det viktig med justerbar parallakse.
Metallsilhuettpistol skytes med grovkalibret håndvåpen fra 50-200 m, og med finkalibret våpen fra 25-100 m.
| Våpen | Høne | Gris | Kalkun | Vær | Skala |
|---|---|---|---|---|---|
| Grovkaliber | 50 m | 100 m | 150 m | 200 m | Fullskala |
| Finkaliber | 25 m | 50 m | 75 m | 100 m | 3⁄8 |
| Halvskala | 50 m | 100 m | 150 m | 200 m | 1⁄2 |
| Femtedelsskiver | 50 m | 100 m | 150 m | 200 m | 1⁄5 |
Jernsikter brukes i de fleste pistoløvelsene i metallsilhuett, og det er da vanligst å bruke åpne sikter med solskygge. Det er også egne øvelser for pistoler med kikkertsikte. Kikkertsikter for metallsilhuettpistol har lang øyeavstand, og har gjerne forstørrelse et sted mellom 2,5 og 8 ganger. Stort synsfelt er viktig for å unngå å skyte på feil figur. Presisjonsmessig er det en stor fordel med langt løp i silhuettpistoløvelsene som skytes med åpne sikter grunnet lengre siktelinje, samt en sikkerhetsmessig stor fordel om man skyter liggende på rygg. Korn og skur er egnet for skyting på rygg eller stående, mens dioptersikte kan fungere for skyting på magen. Skyting på magen blir imidlertid ofte ustødig.
De internasjonale grovpistoløvelsene er:
De internasjonale finpistoløvelsene er:
De internasjonale finpistoløvelsene følger samme regler som de internasjonale grovpistoløvelsene, bortsett fra at det bare kan benyttes ammunisjon i kaliber .22 Short, .22 Long eller .22 Long Rifle, at skyteavstanden er halvert, og at diopter er tillatt i stående produksjon.
I metallsilhuett vil man alltid måtte inngå et kompromiss mellom behagelig rekyl og tilstrekkelig anslagskraft til å velte bukkene på 200 m. I metallsilhuettpistoler med knekkmekanisme eller sylinderlås er det vanlig å benytte riflepatroner. Det er viktig å benytte en tung nok kule som beholder nok hastighet til å velte stålmålene pålitelig, hvilket særlig kan være en utfordring med bukken på 200 meter som veier over 20 kg. Den minste patronen som anses som pålitelig for dette formålet er .357 Magnum, men da gitt at man bruker tunge kuler på minst 12 eller 13 gram. For riflepatroner anses patroner med kulediameter 6 mm eller større og kulevekt 6,5 gram eller tyngre å være nok til å velte bukken pålitelig. Derimot anses de fleste patroner for 5,6 mm-kaliber (for eksempel 5,56 × 45 mm NATO/.223 Remington) å ikke ha høy nok kulevekt for å velte bukken, og kan dessuten skade de nære stålmålene på grunn av mye høyere hastighet. Noen eksempler på vanlige metallsihuett-patroner er:
Feltpistol (engelsk fieldpistol) er en egen metallsilhuettgren for kortløpede våpen som ikke har presisjonen som kreves for å skyte på de lange avstandene som vanligvis skytes i metallsilhuett. Feltpistol skytes i en kategori for jernsikter og en for optiske sikter (kikkertsikte), og skytes kun stående. Avstandene er det skytes på de fire avstandene 25 m, 50 m, 75 m og 100 m.
| Våpen | Høne | Gris | Kalkun | Vær | Skala |
|---|---|---|---|---|---|
| Feltpistol/ feltrifle | 25 m | 50 m | 75 m | 100 m | 1⁄2 |
Feltrevolver er, i likhet med den internasjonale øvelsen feltpistol, en øvelse for kortere håndvåpen som ikke er egnet for skyting på de lange avstandene som vanligvis sees i metallsilhuett.
Luftpistol skytes vanligvis på avstandene 10 m, 12,5 m, 15 m og 18 m, mens feltskyting med luftpistol skytes ut til 33 m. Luftpistol skytes vanligvis mot stålskiver i 1⁄10 skala.
Luftvåpenøvelsene i metallsilhuett kan skytes med luftvåpen i kaliber 4,5 mm eller 5,6 mm,[trenger referanse] hvor bare sistnevnte er registreringspliktig i henhold til norsk lov.[trenger referanse]
| Våpen | Høne | Gris | Kalkun | Vær | Skala |
|---|---|---|---|---|---|
| Luftrifle | 20 m | 30 m | 36 m | 45 m | 1⁄10 |
| Luftpistol | 9,14 m | 11,43 m | 13,71 m | 16,45 m | 1⁄10 |
| Luftpistol, felt | 18,28 m | 22,84 m | 27,42 m | 32,9 m | 1⁄5 |
Luftpistoler som tilfredsstiller Norges Skytterforbund sine krav til luftpistol kan benyttes i nasjonale konkurranser for metallsilhuett.[trenger referanse]
Luftrifler for metallsilhuett kan drives av gass (f.eks. propan), trykkluft eller CO2. Alle øvelsene har fri vekt, og både jernsikter og optiske sikter kan benyttes.[trenger referanse] De nasjonale luftrifleøvelsene er:
Hørselvern og vernebriller er påbudt.[trenger referanse] Feltteleskop (typisk 15 til 40-ganger forstørrelse) og eventuelt håndkikkerter brukes som regel av en person (spotteren) som hjelper skytteren for å se treff og gi tilbakemelding om nødvendige justeringer. Hansker brukes i utgangspunktet kun i kjølig vær.
Mange skyttere foretrekker å ha sitt egen stoppeklokke for å vise nedtelling av gjenværende skytetid. For å lette siktejustering har mange med seg en klikktabell, notatblokk eller lignende for å gi et overblikk over relevant ballistikk. Eventuelt verktøy som trengs for å justere siktene bør tas med. Albuebeskyttere brukes for å redusere belastningen på albuene både fra underlaget og grunnet rekylen fra våpenet. Et belte brukes ofte for å holde ammunisjonen. Leggbeskytter brukes vanligvis for de som skyter liggende på rygg, særlig for revolverskyttere på grunn av sylinderblåsten. En transportkasse med plass til våpenet og alt nødvendig utstyr kan være en hendig måte å transportere våpenet fra stasjon til stasjon på skytebanen. Det er vanlig å bruke liggeunderlag til liggende skyting, og reglene tillater at dette er inntil 25 mm tykt.
I utgangspunktet skal det brukes vanlige dagligdagse klær tilpasset etter klimaet og temperatur. Klær som for eksempel tynne skytevester til hagleskyting (uten armer) er tillatt. Skytejakker av skinn og annen unødvendig tung eller stiv bekledning som kan gi kunstig støtte, polstring eller stivhet eller gjør at man mister bevegeligheten er ikke tillatt under skyting. I enkelte konkurranser hvor det skytes med svarkrutt må man bruke tidsriktig bekledning.
I Norge er det klubber for silhuettskyting i de fleste fylker.[13] Det skytes med håndvåpen på store avstander, og blant bemerkelsesverdige anlegg er Kongsberg Metallsiluettskyttere sin skytebane på Meheia en av landets mest anerkjente anlegg for silhuettskyting,[14] og arragerte europamesterskapet for silhuettpistol i 1991 og 1995.[15]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
