Melum kirke

Melum kirke (også kjent som Mælum kirke, utt: Melum, tidligere også Hellig Treenigheds Kirke) er en langkirke fra 1728 i Skien kommune, Telemark fylke. Den var tidligere annekskirke til Solum kirke.^[1] Kirkeskip og kor er oppført av tømmer, sakristiene av tømmer og bindingsverk og våpenhuset av grovdimensjonert bindingsverk. Medregnet våpenhus og sakristier er kirkens grunnflate 160 m² med 150 sitteplasser.

Melum kirke
Område		Skien
Bispedømme		Agder og Telemark bispedømme
Byggeår		1728
Endringer		Restaurert i 1767
Viet til		Opprinnelig til Skt. Lars
Kirkegård		Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Teknikk		Tømmer og bindingsverk
Byggemateriale		Tre
Kirkerommet
Alter		Bokstavaltertavle fra 1618 med bl.a. kongevåpen
Plasser		150
Diverse		Galleri med påmalte slektsvåpen
Beliggenhet
Mælum kirke 59°12′32″N 9°25′44″Ø
Melum kirke på Commons

Historie

Den første kirke i Melum var en stavkirke og omtales i 1354 i forbindelse med et drap i sognet.^[2] Den var innviet til Sankt Lars (Laurentius). I 1564 nevnes hr. Søfren Søfrenssøn som prest i Melum og Solum.^[3]

Bokstavaltertavle med kongen og dronningens monogrammer og valgspråk, samt signaturer og våpen fra fremstående borgere. Kirkens vegger fremstår ubehandlet etter restaureringen, mens den skymalte himlingen er gjenskapt.

Det dansk-norske kongevåpen omkranset av elefantordenen. Øverst til høyre i våpenet ses den norske løve, til venstre for den de danske løver. Nederst ses årstallet 1618

Løvenskioldstolen med påmalte slektsvåpen for familien Løvenskiold og alliansevåpen for Rasch Deichmann. Ovenpå selve stolen ses orgelet.

På 1720-tallet valgte kong Frederik IV å selge kirkene i Nedre Telemark, som siden reformasjonen hadde tilhørt kronen. Kjøperen av i alt 14 kirker med kirkegods var prost Peder Alstrup i Bamble. Kirken i Melum var på dette tidspunkt i så dårlig stand, at den måtte rives. Bøndene bygget en ny kirke, og i 1737 solgte Alstrup kirken til kaptein Christian von Barnholdt, Skien. I 1828 var kirken i familien Løvenskiolds eie, for igjen å bli solgt til private, før den i 1854 endelige ble kommunens eiendom.

Endringer og restaurering

I 1883 ble stolene forandret, og kirken fikk nye vinduer og et nytt dåpssakristi. I 1897 ble kirken panelt innvendig og det ble samtidig lagt ny himling. Disse ble igjen fjernet under restaureringen i 1969. Da den gamle limfarven var fjernet fra veggene, ble det besluttet å beholde veggene som de fremsto. Den opprinnelig skymalte himlingen var det lite igjen av, men over galleriet fantes et lite område av taket som var dekket til med bord, og dette dannet grunnlaget for gjenskapingen av den opprinnelige himmel.

Altertavle

Kirken har flere gamle minner fra Skien by og slekter i Grenlandsområdet: Kirkens altertavle er fra 1618 og sto formentlig opprinnelig i en kirke i Skien by. Den er av typen bokstavaltertavle, og er et forseggjort snekkerarbeide med ornamentikk, søyler og karyatider.^[4] På altertavlen ses den eldste versjonen av Skiens byvåpen i skjold med våpenfarver (blå bunn med to gullski). Øverst til venstre under den utspringende baldakin, ses kong Christian IVs kronede monogram C4 samt forkortelsen RFP for hans motto Regnat Firmat Pietas. I midten kongevåpenet og til høyre monogrammet AK for dronning Anna Kathrine (som i 1618 hadde vært død i fire år) samt forkortelsen RMHVDHA. Et av dronningens motto var: Regere mig Herre ved dijn Hellige Aand, etc.^[5]

I de oppdelte feltene ses nattverdens tekst på dansk-norsk og latin, og i sidepartiene ses navnene på fem Skiensborgere: Joen Trinepoel; forretningsmann og borgermester av frisisk avstamning, Christian Rytter; trelasthandler og borgermester, Anders Christensen; borgermester i det år som er påført tavlen, Hendrich Hansen; borgermester samt Christian Lund; trelasthandler og rådmann.^[6]

Annet inventar

På gallerifronten er malt slektsvåpen Løvenskiold og alliansevåpen Rasch Deichmann (i feilaktig rekkefølge Deichmann Rasch). Disse våpnene er også malt på front til kirkestol i Solum kirke. De skriver seg fra Bartholomæus Herman Løvenskiold, forfatteren av «Bradsbierg Amts Beskrivelse», og fra foreldrene til ektefellen Edel Margrethe født Rasch.

Et stort maleri fra 1700-tallet som henger på kirkeveggen, har ramme med malte slektsvåpen og initialer for Chr. von Barnholdt og ektefellen Susanna A. von Cappelen som var givere av maleriet.^[7]

I Brekke museum finnes fra Melum kirke en gammel døpefont skåret ut av en stokk og med en klebersteinsskål, forsiden av en prekestol fra 1600-tallet samt en «tavle» til innsamling av bidrag til forsorg og undervisning. Sistnevnte bærer på baksiden teksten: «Denne Fattiges Tavle er givet til Mælum Kirke af Jens Johnsen 1794».^[8]

Galleri

• 
  Detalj fra tårnet, bygget samtidig med våpenhuset. På spiret ses årstallet 1767 samt et speilmonogram med BL (Bartholomæus Løvenskiold) under en åpen rangkrone og holdt av to opprette løver
• 
  Stolestadedør med inskripsjoner og håndmalt marmorering, fra den gamle kirken
• 
  En løve på et skjold, detalj fra Løvenskioldstolen
• 
  Edel Margrethe Løvenskiolds initialer
• 
  Jesu himmelfart, maleri fra det 18. århundre
• 
  Dronning Anna Kathrines kronte monogram med bokstavrebusen RMHVDHA
• 
  Eldste fargelagte utgave av Skiens byvåpen under kongevåpenet på altertavlen
• 
  Detalj fra altertavlen
• 
  Altertavlen sett nedenfra
• 
  Nåværende døpefont
• 
  Døpefonten fra dem gamle kirken, nå i Telemark Museums Kirkesamlinger
• 
  Oppslagstavle med teksten: "Mælum kirke oppført 1728"

Referanser

1. Løvenskiold, Bartholomæus Herman von: Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheens Bye med sine Forstæder, Christiania, 1784
2. Bjørnstad, Bj. Bjørnstad: Mælum kirke i 1728: restaurert 1970, 1970
3. Erichsen, A. E.: Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564–1599, Kristiania, 1898
4. Fett, Harry: Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede, Cammermeyers forlag, Kristiania 1911, s. 33
5. Ilsøe, Harald: Det kongelige Bibliotek i støbeskeen, 1999. Besøkt 14. des. 2014 Arkivert 14. desember 2014 hos Wayback Machine.
6. Bjørnstad, Bj.: Mælum kirke i 1728: restaurert 1970, 1970
7. Cappelen. H.: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 35, Oslo 1996. Arkivert 29. april 2013 hos Wayback Machine. (med bilde og omtale av våpenskjoldene).
8. Gjone, Toralf: Solum bygds historie, Solum kommune, Skien, 1965, s. 351—52

Litteratur

• Thoralf Gjone: «Kirke, prester og menighetsliv» i Solum bygds historie. Bind I Bygdehistorie, Skien 1965, side 287 ff
• Hans Cappelen:«Våpenskjold kjennetegnet myndighetene på 1600-tallet. Den gamle altertavla i Mælum kirke er fra Skien», Telemark Arbeiderblad 5.10.1974
• Kverndalen, Gudmund: Fra Kilevannets liv og virke, til Melum kirke, Solum Historielag, 2013

Eksterne lenker

• (no) «Melum kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
• (no) «Melum kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
• Skien kirkelige fellesråd om kirken
• Skien gravplassforvaltning om kirkegården