Medisinmann
From Wikipedia, the free encyclopedia
Medisinmann er et begrep som brukes på personer, spesielt i ikke-vestlige samfunn, som virker som leger, og i noen tilfeller også prester og vismenn. Betegnelsen brukes både om kvinner og menn,[1] og forekommer mest i eldre litteratur.
Medisinmannen bruker tradisjonelle metoder for å helbrede, for eksempel urtemedisin, og i noen tilfeller også magi. Behandlingen av sykdom er avhengig av sykdommens årsak, og medisinmannen prøver å finne denne. Metodene for å finne årsaken kan være klarsyn, divinasjon eller transe og sjelereiser. Årsaken finnes ofte i psykiske ubalanser, og kan ligge i at den syke har brutt religiøse tabuer, forsømt sine religiøse plikter, eller på andre måter er i ubalanse i forhold til kulturelle krav og forventninger. I noen samfunn er heksetro utbredt, og da prøver medisinmannen å finne ut hvem som har sendt sykdommen.
I norsk etnografi betegner medisinmann tradisjonelt først og fremst en person og en funksjon i en indianerstamme, men også i andre stammesamfunn. I andre kulturer brukes betegnelser som angekok (inuitter), gorau (Tharu/Tibet), volve (norrønt) og noaide (samer).
Begrepet blir ofte erstattet med sjaman, et ord som opprinnelig ble brukt om medisinmenn i ural-altasiske stammer, men som innen antropologien blir brukt som en samlebetegnelse på medisinmenn som benytter sjelereiser som en av sine teknikker.
Ordet medisinmann er i vår kultur også brukt som en spøkefull betegnelse på leger og healere.