From Wikipedia, the free encyclopedia
Maximilian Schell (1930–2014) var en østerriksk-sveitsisk skuespiller, regissør og produsent.
| Maximilian Schell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. des. 1930[1][2][3][4] Wien[5] | ||
| Død | 1. feb. 2014[1][2][3][6] (83 år) Innsbruck[7] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, filmprodusent, selvbiograf, manusforfatter, teaterskuespiller, filmskuespiller, skuespiller, regissør | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Zürich Universitetet i Basel Bern Academy of Arts | ||
| Ektefelle |
| ||
| Far | Hermann Ferdinand Schell | ||
| Mor | Margarethe Noé von Nordberg | ||
| Søsken | Carl Schell Maria Schell Immy Schell | ||
| Nasjonalitet | Sveits Østerrike | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Romy Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst Steiger Award Oscar for beste mannlige hovedrolle (1961) (for verk: Dommen i Nürnberg, tema for: Oscarutdelingen 1962) Bernhard Wicki Award (2011)[8] Golden Globe Award for beste mannlige hovedrolle i en dramafilm (1962) (for verk: Dommen i Nürnberg) Golden Globe Award for Best Supporting Actor – Series, Miniseries or Television Film (1993) (for verk: Stalin) Mary Pickford Award | ||
| Aktive år | 1953–2014 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Maximilian Schell var sønn av den sveitsiske forfatteren Hermann Ferdinand Schell og den østerrikske skuespillerinnen Margarethe Noé von Nordberg og bror til Maria, Carl og Immy. Familien flyktet til Sveits etter Anschluss i 1938, og Schell vokste opp Zürich.
Schell ble opp gjennom ungommen sterkt kunstnerisk preget av foreldrene. Ved universitetet i Zürich studerte han filosofi, kunsthistorie og musikk- og teatervitenskap, og de siste fagene også i Basel og München. Han var også fotballspiller for Grasshopper Club Zürich.
Han debuterte høsten 1952 ved Theater Basel som skuespiller, regissør og dramaturg. Etter en rekke andre stillinger kom han i 1959 til Münchner Kammerspiele. Samme år ble han rekruttert av Gustaf Gründgens til Hamburg.
Mot slutten av 1960-årene 1960er spilte han i London, ved siden av oversatte han verker av John Osborne og William Shakespeare. I 1978 overtok han fra von Curd Jürgens rollen som Jedermann ved Salzburger Festspiele, og hadde dette oppdraget til 1982. Schell var også operaregissør.
Schells første film i Hollywood var Unge løver (1958) med blant andre Marlon Brando. Rollen førte til flere TV-roller, blant annet en episode av Playhouse 90, der han spilte forsvarsadvokaten for de tyske nazistene under Nürnbergprosessen. Schell gjentok denne rollen da stykket ble filmet i 1961, og han ble belønnet med Oscar for beste mannlige hovedrolle. Han ble også nominert til denne prisen for The Man in the Glass Booth (1975). I tillegg ble han nominert til Oscar for beste mannlige birolle for rolletolkningen sin i Julia (1977).
I Topkapi (1964) spilte Schell en munter gentlemannstyv, og her var Melina Mercouri og Peter Ustinov med på rollelisten. Han har også spilt i filmer som Tilbake fra asken (1965), med blant andre Ingrid Thulin, Varulv (1974), Jernkorset (1977), Kampene ved Arnheim (1977) og Det sorte hullet (1979).
Schell leverte også betydelige arbeider bak kamera. Han hadde regi og manus i Fotgjengeren (1973) som ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Også dokumentarfilmen om Marlene Dietrich, Marlene (1984), ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm. I 2002 hadde han regi og manus for dokumentarfilmen om søsteren Maria Schell, Meine Schwester Maria.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
