tysk renessanse-maler From Wikipedia, the free encyclopedia
Matthias Grünewald eller Mathis (som første navn), Gothart eller Neithardt (etternavn), (født ca. 1470, død 31. august 1528), var en viktig tysk renessanse-maler som malte religiøse motiver. Han holdt fast på et intenst og inderlig billedspråk i motsetning til den mer avdempede stilen som hersket i den klassiske renessansen i Sør- og Sentral-Europa. Han ble dermed like mye en sen middelalderkunstner, med uttrykksform derfra, men med renessansens friere formspråk og plastisitet. Bare ti av hans maleriske verker finnes fortsatt (flere av disse går over mere enn en flate) samt 35 av hans tegninger. Et stort antall forsvant i et skipsforlis, da de skulle fraktes til Sverige som krigsbytte.
| Matthias Grünewald | |||
|---|---|---|---|
 Gravering av et lenge antatt selvportrett av Grünewald som nå blir ansett som en studie av evangelisten Johannes. | |||
| Født | ca. 1480[1][2][3] Würzburg[4][5] | ||
| Død | 31. aug. 1528[2] Halle (Saale)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, ingeniør, arkitekt, tegner, entreprenør, bygningstegner | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Felt | malerkunst | ||
| Periode | Tysk renessanse[6] | ||
| Kjente verk | Stuppach Madonna, Isenheim Altarpiece, Trias Romana | ||
Hans virke ble i lange tider fram mot forrige århundre overskygget av Albrecht Dürer, som ble tilskrevet mange av verkene. Dürer er i dag vurdert som på mange måter Grünewalds stilmessige antitese. Grünewalds mest kjente verk er altertavlen i Isenheim kirke, som ligger i den franske byen Colmar i Alsace, samt reversen til triptyket til Heller-alteret, der hovedsiden fortsatt er tillagt Dürer. (Dette triptyket er per mai 2008 utstilt i Berlins nyeste store kunstmuseum sammen med andre av hans verker.)
Der er forbausende få detaljer som er sikre, selv om han må ha nytt betydelig anerkjennelse i sin samtid. Hans opprinnelige navn er usikkert, men var definitivt ikke Grünewald. Den misforståelsen skyldes en skribent, Joachim von Sandrart, som på 1700-tallet blandet sammen to sett kunstnerdata. Han er dokumentert som «Meister Mathis» og som «Maleren Mathis» (Mathis der Maler), og har brukt både Gothart og Neithardt som etternavn. Det siste kan ha vært det riktigste – eller konas. Han ble trolig født i Würzburg omkring 1470. Det er mulig at han har vært lærling hos Hans Holbein den eldre. Bostedet rundt 1500-tallet kan ha vært Seligenstadt, utenom lengre opphold i forbindelse med utsmykningsoppdrag.
Hans første kjente maleri er trolig laget i München, og er på et senere tidspunkt datert til 1503. Fra ca. 1510 til 1525 var han i Rhinland og tjenestegjorde ved hoffene til to fyrste-erkebiskoper av Mainz dels som hoffmaler og dels som arkitekt eller bygginspektør og vannverksingeniør. Den ene fyrsten, Albert av Brandenburg er modell for en Sankt Erasmus i München. Grunnen til at forholdet tok slutt, kan være enten hans sympatier i en pågående småkrig (Den tyske bondekrigen) eller at han var blitt tilhenger av Martin Luthers lære. Han døde i Halle i Sachsen-Anhalt enten i 1528 eller 1531.
Bare hans religiøse malerier har overlevd. Det mest kjente verket er Isenheim-altertavlen som ble fullført i 1515. Det befinner seg i dag i Musée Unterlinden i Colmar. Det består av tolv treplater som samlet utgjør ni bilder i forskjellig format, med scener som omfatter «Bebudelsen», «Maria bader Jesusbarnet», «Korsfestelsen», «Gravleggelsen», «Oppstandelsen», «Sankt Anonius fristelse», og et antall helgener. Arrangementet kunne endres ved å brette inn eller ut. På største utbredelse er det over 5 meter bredt og 2,65 meter høyt. Målt i kvadratcentimeter utgjør dette over halvparten av arven etter ham.
Bortsett fra to bilder som skildrer korsfestelsen (Basel og Washington, D.C. befinner alle arbeidene seg i Tyskland. Han ble bedt om å male vingeseksjonene bak på et alterskap som var laget av Dürer (Heller-alteret) i Frankfurt. Dette ble utført i grisaille. Selve alterbildet ble senere ødelagt av brann, slik at en bare har kopier, mens vingene ble reddet.
I Karlsruhe finnes Tauberbischofsheim- alterbildet, mens Augustinermuseet i Freiburg har Grunnleggelsen av Santa Maria Maggiore i Roma, (1517–1519). Et større arbeide med St. Erasmus og St. Maurice i München virker som om de kan ha vært deler av en stor altertavle, der resten er gått tapt. Andre arbeider finnes i kirker i München, Karlsruhe og i Rhinland-diatriktet. I alt fire korsfestelsesbilder finnes. De karakteriseres som laget med stor empati med uttrykksfull linjeføring og former. Både lys/skygge-virkning og fargerikdom er brukt på en måte som setter hans arbeider i kontrast til Dürers mer dempede stil.
Den protestantiske teologen Philipp Melanchthon er blant de få som omtaler Grünewald. Han omtaler ham som stilmessig moderat i forhold til Dürer og Cranach (det nevnes ikke hvilken Cranach det siktes til). Det er usikkert hvilke arbeider han siktet til og sammenlignet. Ved slutten av hundreåret satte den romerske keiser Rudolf II i gang en aksjon for å redde kunsten etter Dürer. Isenheimalteret var allerede da antatt å stamme fra hans hånd.
Mot slutten av 1800-tallet ble han gjenoppdaget, og ble noe av en kultfigur for den gryende ekspresjonistbevegelsen. Spesielt Isenheim-alteret ble beundret både av nasjonalister og modernister. Det at han trolig sympatiserte med bøndene i bondekrigen tiltrakk venstreorienterte. Romanen Auto-da-Fé av Elias Canetti ble skrevet mens forfatteren hadde omgitt seg med store reproduksjoner av altertavlen.
Komponisten Paul Hindemith skrev en opera i 1938 om «Mathis der Maler».
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
