Master i rettsvitenskap
integrert femårig profesjonsutdanning som gir den beskyttede tittelen jurist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Master i rettsvitenskap, også omtalt som juridisk embetseksamen, er en akademisk grad (mastergrad) i rettsvitenskap i Norge som tildeles på grunnlag av det juridiske profesjonsstudiet, som har eksistert siden 1736. Personer med juridisk embetseksamen (cand.jur./master i rettsvitenskap) har enerett på den beskyttede tittelen jurist, og det er vanlig å bruke denne tittelen i dagligtale.[1][2] Graden «master i rettsvitenskap» er beskyttet og kan kun tildeles av Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Handelshøyskolen BI.[3] Profesjonsstudiet som fører frem til master i rettsvitenskap er normert til fem år. Dette kan være en integrert master, 5 år, eller bachelor og master, 3+2 år.[3]
Det juridiske embetsstudiet, senere kalt profesjonsstudiet, ble innført i Danmark-Norge i 1736 ved det som da var helstatens felles universitet, Københavns Universitet, og videreført i Norge fra 1811 på grunnlag av den danske studieordningen og graden. Som følge av de felles røttene og det i store trekk felles lovsystemet i Danmark-Norge deler det danske og norske juridiske profesjonsstudiet mange tradisjoner. Gradsbetegnelsen master i rettsvitenskap erstattet i Norge den eldre gradsbetegnelsen cand.jur. i perioden 2004–2007, mens gradsbetegnelsen fortsatt er cand.jur. for det tilsvarende femårige danske juridiske profesjonsstudiet. Cand.jur. og master i rettsvitenskap er likeverdige og studieløpene er omtrent like omfattende ettersom studieåret ble lengre da studietiden ble standardisert med Bolognaprosessen. På (amerikansk) engelsk kan graden oversettes med dobbeltbetegnelsen JD, LL.M. for å synliggjøre både profesjonsutdanning (JD) og forskningskvalifikasjon (LL.M.) (se nærmere nedenfor); på dansk og i andre nordiske sammenhenger vil graden gjerne oversettes som cand.jur., som er en bedre kjent tittel i det øvrige Norden. Det har vært foreslått at personer med mastergrad i rettsvitenskap fortsatt skal kunne benytte cand.jur. som sidetittel for å fremme nordisk standardisering, forståelse og mobilitet.
Både cand.jur. og master i rettsvitenskap omtales også som «juridisk embetseksamen», både i dagligtale i juristmiljøer og i enkelte formelle sammenhenger, f.eks. i advokatforskriften. Personer med juridisk embetseksamen, dvs. cand.jur. eller master i rettsvitenskap, utgjør den regulerte (lukkede) juristprofesjonen og har monopol på en rekke stillinger og verv knyttet til rettsvesenet, slik som dommer, advokat eller stillinger innen påtalemyndigheten. I tillegg til rettsvesenet utdanner det juridiske profesjonsstudiet tradisjonelt ledere til statsforvaltningen og diplomatiet, der jurister lenge hadde monopol på mange høyere stillinger.