Maskin-til-maskin-kommunikasjon, forkortet M2M og også kjent under betegnelsen «embedded mobile», er et framvoksende marked for anvendt telemetri og telematikk som bruker mobil datakommunikasjon mellom maskiner, biler eller andre gjenstander, det vil si mobilkommunikasjon mellom ikke-menneskelige abonnenter.[1] Et vanlig karaktertrekk ved M2M er at SIM- eller RFID-kortene som kommuniserer er integrert i maskinene eller gjenstandene av fabrikanten, og dermed ikke lar seg bytte ut med den mulighet det ville gitt for fritt valg av teleaktør. Markedet omfatter mobile data- og kommunikasjonstjenester for måling og overvåking av funksjoner, sporing av gjenstander, samt system- og flåtestyring. Analyseselskapet Gartner Group mener at 200 millioner enheter vil være tilkoblet innen 2012,[2], mens Juniper Research spår at det vil være 412 millioner tilknytninger innen 2014.[3] Mindre optimistiske anslag antyder 187 millioner tilknytninger i 2014.[4]
Trafikken skjer mellom to maskiner som har innebygd samme kommunikasjonsutstyr (normalt et SIM-kort), men dataene som overføres vil ofte være generert av sensorer eller andre måleapparater på maskinen(e). Tjenestene bruker normalt CDMA- eller GSM-basert teknologi for mobilkommunikasjon, men kan også bruke RFID-teknologi på kortere avstander. Til sjøs kan maskin-til-maskin-kommunikasjon også skje via kystradio, som tilfellet er med automatisk nødpeileutstyr, VHF-Data, og Bastøyfergens betalingsterminaler. Det er tildelt egne internasjonale nummerserier uten landkoder for M2M-telefonnumre, og roamingprisene er lavere enn for ordinær mobiltelefoni. Det er utviklet noen Microsoft-kompatible industristandarder for programvaren i systemene, kalt BITXML og M2MXML.
Eksempler på bruk av maskin-til-maskin-kommunikasjon kan være:
Overvåking og sanntids kommunikasjon av helsetilstanden hos pasienter.[5]
Forbruksartikler med innebygd SIM-kort fra fabrikk, eksempelvis Apple's iPad.
Tjenester for varsling med innebygd SIM-kort i alarmer for bedrifter eller private hjem.[6]
Fjernavlesning av strømforbruk ved montering av M2M-utstyr i strømmålere, eksempelvis hos Fortum, E.ON og i Storbritannia.[7]
Flåtestyringsprogrammer for jernbvane, lastebiler og logistikk, eksempelvis brukt av Daimler AG og Scania.[8]
Logistikkstyring og overvåking av fyllingsgrad og lokasjon for løse containere, traller og beholdere.
EUs automatiske nødkommunikasjon for biler, eCall.[13]
Nederland vurderer å knytte alle landets bilder til et nettverk for å gjennomføre veiprising.[14]
Mobile betalingsterminaler.
Verdikjeden for maskin-til-maskin kommunikasjon forventes å domineres av tre slags aktører:
Maskinprodusenten kan montere SIM- eller RFID-kort direkte integrert i maskinene eller gjenstandene, og på den måten kontrollere kundeforholdet og kundens bruk av teletjenesten. Eksempelvis vil iPad eller tilsvarende forbrukerprodukter med integrert SIM-kort innebære at forbrukeren i praksis betaler Apple for de fremtidige teletjenestene gjennom prisen på produktet, og at Apple på denne måten beveger seg over i markedet for mobiltelefoni.
Tradisjonelle teleselskaper som får inntekter fra roaming når datatrafikken skjer i deres mobilnett. Eksempelvis vil et forbrukerprodukt med innebygget SIM-kort som brukes i et land, innebære at produsenten av produktet betaler roaming-avgift til en eller flere mobile nettoperatører i det aktuelle landet. Et eksempel på roaming-løsninger er Verizon som transmitterer automatisk sikkerhetskommunikasjon for General Motor's biler i USA, mens Bell Mobility foretar transmisjonen av det samme systemet i Canada.
M2M teletilbydere er spesialiserte selskaper som leverer mobil transmisjon for maskin-til-maskin-tjenester på tvers av geografiske markeder, og håndterer roamingavtalene for maskinprodusenten. Selskapene kan enten være generelle tilbydere av transmisjon uavhengig av tjenestetype, eller tilby løsninger for en enkelt bransje. Eksempler på denne typen selskaper er Com4, Telenor Cinclus, Telenor Connexion og Jasper Wireless, samt egne M2M-satsinger innenfor KPN, AT&T, KPN, Vodafone, T-Mobile, Orange og Telefonica, sistnevnte i en satsing med 100 ansatte som skal utvikle de nye tjenestene.[15]
En gruppe amerikanske teleselskaper har gått sammen om å etablere et eget utviklingsmiljø for M2M-teknologi.[16]