Martha Gellhorn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Martha Ellis Gellhorn (født 8. november 1908, død 15. februar 1998 i London, England) var en amerikansk forfatter og journalist som regnes som en av de største krigsreportere i det 20. århundre.[7] Martha Gellhorn Prize for Journalism er oppkalt etter henne.
Martha Gellhorn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. nov. 1908[1][2][3][4]![]() St. Louis[5] | ||
Død | 15. feb. 1998[1][2][3][4]![]() London | ||
Beskjeftigelse | Journalist, romanforfatter, skribent, krigskorrespondent ![]() | ||
Utdannet ved | John Burroughs School Bryn Mawr College[5] | ||
Ektefelle | Ernest Hemingway (1940–1945)[5] T. S. Matthews (1953–1963)[5] Bertrand de Jouvenel (–1936)[6] | ||
Mor | Edna Fischel Gellhorn[5] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | O.-Henry-prisen (1958) | ||
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f8/Gellhorn_Hemingway_1941.jpg/640px-Gellhorn_Hemingway_1941.jpg)
Hun rapporterte fra alle store verdenskonflikter som fant sted i hennes 60 år lange karriere som journalist.[8]
Gellhorn var også den tredje kona til den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway, ekteskapet mellom dem varte fra 1940 til 1945. Gellhorn møtte Hemingway for første gang i 1937 da hun var i Spania for å dekke den spanske borgerkrigen for magasinet Collier's Weekly.[9]
Under den andre verdenskrig rapporterte hun om krigene i Finland, Hongkong, Burma, Singapore og slaget om Storbritannia. Hun var blant de første journalister som rapporterte fra Dachau konsentrasjonsleir etter at den ble frigjort av de allierte styrkene.[9][10] Som 81-åring dro hun til Panama for å rapportere om USAs invasjon.[9]
I en alder av 89 år var hun meget syk av kreft og nesten totalt blind da hun begikk selvmord[trenger referanse] med en overdose.