Markion
From Wikipedia, the free encyclopedia
Markion av Sinop (gresk: Μαρκίων[1][2] Σινώπης; født ca 85, død ca. 160) var en betydningsfull figur i tidlig kristendom, og kjent som grunnleggeren av en kristen bevegelse som hadde en del likhetstrekk med gnostisismen. Hans teologi avviste guddommen beskrevet i de jødiske skriftene og Den hebraiske Bibelen, og skilte ut Jesus Kristus’ far som den sanne Gud. Kirkefedrene fordømte Markion, som ble bannlyst av den tidlige kristne ortodoksi. Han utga sin egen liste over bøker i Det nye testamente,[3] noe som ble en katalysator i prosessen med å utvikle en bibelsk kanon for Det nye testamente ved å tvinge den tidlige kirke til et gjensvar på Markions krav. I katolsk kirkehistorie betegnes Markion som erkekjetter, men han fikk likevel stor betydning for ettertiden, ettersom hans lære ble et viktig tema i tidlige kristne forsvarsskrifter. I liberale teologiske kretser er Markion delvis blitt rehabilitert som en slags oldkirkelig reformator.