![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/Maria-Kirken2.jpg/640px-Maria-Kirken2.jpg&w=640&q=50)
Mariukirkjan
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mariukirkjan (Mariakirken) er den eneste katolske kirken på Færøyene. Til kirken hører også et nonnekloster. Kirken og klosteret ligger i sørenden av Tórshavns bypark, Viðarlundin. Den nåværende kirkebygningen ble innviet i 1987. I 2004 hadde menigheten rundt 120 fastboende medlemmer, hvorav 70 i Tórshavn, med opphav fra 23 forskjellige land.[1] Menigheten er underordnet København katolske bispedømme.[2]
Mariukirkjan | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Område | Tórshavnar kommuna | ||
Plassering | Tórshavn | ||
Bispedømme | København katolske bispedømme | ||
Byggeår | 1987 | ||
Beliggenhet | |||
![]() Mariukirkjan 62°00′52″N 6°46′47″V |
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b3/Mariukirkja.jpg/640px-Mariukirkja.jpg)
Færøyene var katolsk før reformasjonen i 1537, men etter reformasjonen ble det ikke forsøkt å forkynne den katolske læren på nytt før religionsfriheten ble innført med Danmarks grunnlov av 1849. I 1857 dro den bayerske presten Georg Bauer til øyene. Han bygde en kirke på Rættará i Tórshavn, men fikk liten tilslutning. Da han forlot øyene i 1880, hadde han ingen etterfølger, og kirkebygningen forfalt.[1][2]
I 1931 tok to unge prester, E.G. Boekenogen og Thomas King, på seg oppgaven med å gjenreise den katolske kirken på Færøyene. Det året kom også fransiskanersøstrene til øyene. De innviet en kirke i et leid hus i Bringsnagøta i Tórshavn. Blant de første til å besøke kirken, var noen eldre mennesker som hadde vært i Georg Bauers kirke i sin ungdom. Menigheten ble snart for stor for den lille kirken i Bringsnagøta, og sammen med den nye Sankt Frans-skolen som søstrene hadde bygd, ble en ny kirke innviet i Varðagøta i 1933. Inntektene fra søstrenes arbeid gikk til skoledriften og humanitære formål. Noen elever ved skolen ble tatt inn som fosterbarn. Søstrene var utlendinger, så færøyske lærere underviste i færøysk, men søstrene lærte seg språket og snakket det med en såkalt nonneaksent. De underviste også sine elever i den lutherske lære, selv om de var katolikker. De drev også barnehage. Sankt Frans-skolen fikk et godt renommé. I 1985 ble ansvaret for skolen overlatt til Tórshavnar kommuna, fordi fransiskanersøstrene var blitt for gamle til å drive den. I 1987 ble en ny skolebygning innviet.[1][2][3]