From Wikipedia, the free encyclopedia
Marie Under (født 27. mars 1883 i Tallinn, død 25. september 1980 i Stockholm) var en estisk lyriker. Hun var en av stifterne av Estisk forfatterforening i 1922.
Marie Under | |||
---|---|---|---|
Født | 27. mars 1883[1][2][3][4] Tallinn[5] | ||
Død | 25. sep. 1980[1][2][3][4] (97 år) Stockholm[6] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, arkivar, oversetter, skribent, journalist | ||
Ektefelle | Artur Adson (1924–1977) (avslutningsårsak: ektefelles død) Carl Hacker (1902–1924) | ||
Barn | Hedda Hacker Dagmar Stock | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Estland Sverige | ||
Gravlagt | Skogskirkegården | ||
Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
Utmerkelser | Henrik Visnapuus litteraturpris (1964) | ||
Marie Under gikk på tysk privatskole og skrev sine første dikt på tysk mens hun jobbet i en bokhandel. 19 år gammel giftet hun seg med den estiske bokholderen Carl Hacker og flyttet til Moskva, hvor de fikk to barn. Men hun ble forelsket i den estiske kunstneren Ants Laikmaa og han overtalte henne til å oversette diktene til estisk og sendte dem til flere aviser. I 1906 flyttet hun tilbake til Tallinn, hvor hun i 1913 møtte Arthur Adson, som ble hennes sekretær og samlet hennes første dikt for utgivelse. I 1924 skilte hun seg fra Hacker og giftet seg med Adson.
Allerede da hun gav ut sin første diktsamling, Sonetter i 1917, ble hun anerkjent som forfatter. Hennes debututgivelse er sentrallyrisk og preget av tysk ekspresjonisme. Senere behandlet hun sosiale og filosofiske problemer. I 1942 kom samlingen Med sørgende munn som avseiler Estlands tragiske skjebne under andre verdenskrig.
Fra 1944 bodde hun i Sverige. Familien tilbrakte nesten et år i flyktningleir, før de i 1945 flyttet til Mälarhöjden og bosatte seg der. Utgivelser derfra viser både ensomhetsfølelse og hjemlengsel. Et utvalg av hennes dikt kom på svensk i 1963 med tittelen Vigilia