Magnetrører
From Wikipedia, the free encyclopedia
En magnetrører er et apparat som brukes til å røre i væsker i glasskolber. Den ble patentert av amerikaneren Arthur Rosinger på begynnelsen av 1940-tallet.[1]
Magnetrøreren bruker et roterende magnetfelt som drar en magnetisk rørepinne i bunnen av kolben som står på magnetrørerens plate. Dette får rørepinnen til å spinne raskt rundt i væska i kolben, slik at væska blir omrørt. Det roterende magnetfeltet blir skapt enten av en roterende magnet eller av en rekke fastmonterte elektromagneter.[2] Ettersom glass ikke påvirker magnetfeltet i nevneverdig grad (glass er transparent for magnetisme), og glasskolber (f. eks. erlenmeyerkolber) ofte brukes i laboratorier, fungerer magnetiske rørepinner godt. På den andre siden kan en liten magnetpinne bare røre væsker av mindre volum, typisk begrenset til 3-4 liter. Magnetrøreren arbeider også dårlig i viskøse væsker og tykke suspensjoner.
Magnetrørere blir ofte anvendt i kjemi og biologi. De blir ofte foretrukket fremfor miksere med mekanisk overføring ettersom de er stillegående, effektive, og ikke har eksterne bevegelige deler som går i stykker eller slites. På grunn av størrelsen og utformingen er det lett å rengjøre og desinfisere magnetrøreren. Den trenger ikke smøremidler som kan forurense væsken det arbeides med, og den kan brukes i hermetisk lukkede systemer. Noen magnetrørere har også en varmeplate som kan varme væsken mens den røres.