Maeatae
From Wikipedia, the free encyclopedia
Maeatae er et latinsk navn en forhistorisk stamme som antagelig levde mellom Hadrians mur og Den antoninske mur, eller muligens på begge sider av Hadrians mur i romersk Britannia. Maeatae kan også ha vært navnet på en sammenslutning av flere stammer, eller en sammenslutning av flere stammer som var navngitt etter den mest betydningsfulle stammen, maeataene.
De historiske kildene er vage i henhold til hvilke grenseland de bodde i, men en en assosiasjon antas å være angitt i navnene på to åser med festningsverk.[1] Nær toppen av Dumyat-høyden i Ochils, med utsikt over Stirling, er det rester av en bygdeborg[2] og navnet på høyden (på gælisk Dùn Mhèad) antas å stamme fra navn som betyr «Maeatae-bakken».[3] Det framtredende bygdeborgen kan ha markert deres nordlige grense, men Myot Hill,[4] nær landsbyen Fankerton, markerer trolig deres sørlige grenser. En diskusjon av to syn på viktigheten av Dumyat og Myot Hill er gitt av Wainwright.[5]