Læreboknormalen av 1959
språkreform / From Wikipedia, the free encyclopedia
Læreboknormalen av 1959 var en reform for bokmål og nynorsk som hadde til hensikt å lage en strammere norm for lærebøkene i skolen. Det gis ofte et feilaktig inntrykk av at det ikke fantes en læreboknormal før 1959. Læreboknormalen er alltid den alminnelige rettskrivningen unntatt sideformene. Det mange mente var et problem, var at 1938-rettskrivningen hadde for mange valgfrie hovedformer. Poenget med læreboknormalen av 1959 var derfor å gjøre flere hovedformer (der det var dobbeltformer) enten til sideformer eller ta dem ut av rettskrivningen. Det ble også gjort andre endringer enn disse rangeringene, derfor er ikke «læreboknormal» en helt presis betegnelse på denne reformen. Den var i virkeligheten en revisjon av 1938-rettskrivningen.
Denne bredere revisjonen var delvis et forsøk på å roe ned språkstriden som raste i Norge på denne tiden (se foreldreaksjonen mot samnorsk). En alminnelig oppfatning er at denne revisjonen var «et halvt skritt tilbake» i forhold til 1938-reformen.[1] Dette var imidlertid ikke nok til å stagge striden, da språknormeringen fremdeles bygde på den samme språkpolitikken som 1938-reformen, nemlig «samnorsk folkemål». Dette skyldtes blant annet at normalen ble utviklet av Norsk språknemnd, en institusjon som ble opprettet av Stortinget åtte år tidligere, med samnorsk folkemål som sitt mandat.