Meteorologi From Wikipedia, the free encyclopedia
Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller sky og hav, eller mellom sky og sky. Et lyn er en stor lysbue som ledes av jordens atmosfæriske luft. Lynet består av en kort serie elektriske strømpulser. Lynstrømmen løper gjennom luften ved at det dannes en elektrisk ledende kanal som strømmen kan løpe gjennom. Drivkraften er en elektrisk spenningsforskjell som oppstår ved at luftens molekyler omdannes til ioner. Mens lynstrømmen løper gjennom kanalen omdannes molekylene til plasma, og det er typisk 30 000 °C i lynkanalen.
Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall. Det typiske lynet overfører kortvarig en strøm på ca. 10 000 ampere og en elektrisk ladning på i alt ca. 25 coulomb.
Typisk fronttid for en virkelig lynstrøm er 0.7-8 ms.
For at lynet skal starte skal det være et spenningsfelt på ca. 200-1000 volt per millimeter.
Lynets kanal er ikke en rett loddrett linje som man umiddelbart ville forvente, men derimot har den mange sidekanaler og knekker – faktisk er den beste modell for lynets form en fraktal.[trenger referanse] Lyn er elektrisitet, men før det ble kjent ble lynet kalt " guds vrede".
En kan måle en omtrentlig avstand fra lynet nokså enkelt. Lysglimtet vil vi se så godt som øyeblikkelig (lysets hastighet er ca. 300 000 000 m/s), men lydens hastighet er langt lavere – ca. 330-340 m/s (hastigheten avhenger av lufttrykk og temperatur). For hvert sekund reiser altså lyden en tredels kilometer, så om man har talt til 9 sekunder før den første knitringen høres, så vil lyden ha reist 3 kilometer vekk fra lynkanalen.
Et lysstoffrør og neonrør virker også ved at det løper en strøm gjennom henholdsvis kvikksølv-plasma og neon-plasma. Så lenge vi gir rørene strøm og spenning, så lyser de.
For å starte lysstoffrør og neonrør blir man også nødt til at lage et lite lyn gjennom den isolerende gassen. Lynet gjør at gassen får løsrevet elektroner og dermed blir til plasma. Lysstoffrørlynet lages i eldre lysstoffrørarmaturer av kombinasjonen av glimttenneren og (ballast-)spolen.
Hyppigheten av lynnedslag er generelt størst over, eller nær, landområder i tropiske- og subtropiske strøk. Norge ligger i en del av verden med forholdsvis få lynnedslag. Hyppigheten er størst i sør, hvor det årlig er i gjennomsnitt ca. 0,5 nedslag pr. km²., med store distriktsvise forskjeller. I 2003 ble det registrert 176 365 nedslag til bakken i hele landet, som er det høyeste antallet som til nå er registrert. På verdensbasis bryter det ut rundt 100 lyn i sekundet. Den 4.8.2014, året med en særs varm sommer, ble rekorden slått og det ble telt 178.663 lyn i løpet av 24 timer, 2298 flere enn den tidligere rekorden[1].
Hvert år blir rundt 35 personer truffet av lyn i Norge.[2] Langt over 90 % overlever. Dette er noen anbefalinger for å unngå å bli truffet og for å øke sjansen for overlevelse hvis man likevel blir truffet:[3][2]
Lynnedslag kan være dødelige, men en person som er rammet av lynnedslag kan ofte bli gjenopplivet gjennom rask førstehjelp, som munn-til-munn-metoden, hjertemassasje eller bruk av elektrisk hjertestarter. Hvis flere er truffet av lyn, prøv først å redde de som ser ut til å være døde; de som viser livstegn vil sannsynligvis overleve på egen hånd.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
