Faradays bur

Faradays bur er per definisjon^[hvilken?] et volum som har en elektrisk ledende avgrensende overflate. Esker av metall er faradayske bur. Siden overflaten er elektrisk ledende kan det ikke oppstå elektriske potensialforskjeller mellom steder på overflaten. Av den grunn kan det ikke eksistere elektriske felter med opprinnelse utenfra inni volumet. Dette er det sentrale punkt. Et gitternett av metall kan også kalles en ledende overflate dersom maskene er små i forhold til størrelsen av buret den skaper.

Inngang til et faradayrom

Et faradaisk bur kan være frittsvevende eller koplet til noe, i sistnevnte tilfelle helst til jord. Dersom buret er frittsvevende kan buret (og innholdet) oppta hvilkensomhelst ladning i forhold til omgivelsene, men det indre volumet blir ikke påvirket; i prinsipp kan innmaten ikke måle burets spenningspotensial i forhold til de ytre omgivelser – eller noe som helst.

Et faradaysk bur er praktisk i høyspenningslaboratorier siden observatøren er sikret mot overslag på grunn av buret. En personbil er et ufullstendig faradaysk bur, men i tilfelle av et tordenvær på en reise er bilen den beste beskyttelsen en kan ha.

Skjermede kabler som brukes i elektronikken utnytter dette prinsippet; elektriske felter sperres ute fra signallederne. Koaksialkabler arbeider etter et prinsipp som ikke har med burvirkningen å gjøre, men man får den så å si med på kjøpet.

Strengt tatt gjelder et Faradayisk bur kun for elektriske felt, ikke for magnetfelter. Alt etter burmetallets magnetiske egenskaper kan magnetfelter komme inn i buret. Metaller som leder magnetisme, skjermer for magnetfelter.

Buret er oppkalt etter den engelske fysikeren og kjemikeren Michael Faraday. Faraday bygde et slikt bur i 1836 og beviste da den beskyttende virkningen. SI-enheten for elektrisk kapasitet, farad, har også fått navnet sitt etter Michael Faraday.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.