italiensk politiker og prest From Wikipedia, the free encyclopedia
Luigi Sturzo (1871–1959), også kjent som Don Sturzo, var en italiensk katolsk prest og politiker; gjerne kalt «klerikal sosialist».
Luigi Sturzo | |||
---|---|---|---|
Født | 26. nov. 1871[1][2][3][4] Caltagirone[5] | ||
Død | 8. aug. 1959[1][2][3][4] (87 år) Roma[5] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, politiker, filosof | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Gregoriana La Sapienza | ||
Søsken | Mario Sturzo Emanuela Sturzo | ||
Parti | Democrazia Cristiana Partito Popolare Italiano | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1959) Kongedømmet Italia (1871–1946) | ||
En kirkelig prosess for å få Sturzo saligkåret ble innledet i mai 2002.
Luigi Sturzo var sønn av Felice Sturzo. Han hadde en tvillingsøster, Emanuela (også kjent som Nelina). En av hans forfedre - Giuseppe Sturzo - var borgermester av Caltagirone fra 1864 og fremover et antall år, og en annen var Croce Sturzo, som skrev om Det romerske spørsmål. Dennes to brødre Luigi og Franco Sturzo var jesuitter.
Luigi Sturzos eldre bror Mario (1861–1941) var en kjent teolog og biskop av Piazza Armerina. Hans to eldre søstre var Margherita og nonnen Remigia (eller søster Giuseppina).
Frs 1883 til 1886 studerte han i Acireale og senere i Noto. Han begynte sine kirkelige studier i 1888.
Sturzo ble presteviet i 1894, studerte ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma, og underviste fra 1898 filosofi og teologi i Caltagirone. Fra om lag 1900 tilhørte han den sosialreformatoriske bevegelse De kristelige demokrater rundt Romolo Murri.
Fra 1905 til 1920 var han viseborgermester i Caltagirone. Han var en av de ledende skikkelser i Den katolske aksjon (Azione Cattolica).[trenger referanse]
Don Sturzo hørte (sammen med blant annet Alcide De Gasperi) til grunnleggerne av Partito Popolare Italiano (PPI) i 1919, forgjengeren til Democrazia Cristiana som ble grunnlagt etter annen verdenskrig.
Han var en motstander av fascismen, og dette førte til problemer innen partiet etter at Mussolini var kommet til makten i oktober 1922. I partiet var det strid om hvilken stilling man skulle ta til den nye bevegelse, og Sturzo, som hadde skarpt kritisert Mussolinis diktatoriske opptreden, og forlot i juli 1923 generalsekretærposten for å ikke ved sin person vanskeliggjøre partiets samhold.[trenger referanse] Hans etterfølger ble Alcide De Gasperi. 1924 begynte han å utgi tidsskriftet Partito Popolare Italiano, med skarp fromt mot gascismen. Samme år emigrerte han til Storbritannia.
Etter annen verdenskrig kom han tilbake til Italia, men spilte ikke noen betydningsfull rolle i landets politikk. Han ble imidlertid utnevnt til livstidssenator i 1953.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.